Summary:

LOJALITET OG FAGLIG UAVHENGIGHET. EN STUDIE AV STRIDEN MELLOM FORSVARSMINISTEREN OG FORSVARSSJEFEN I 1986-87.

Hovedoppgaven tar for seg striden mellom forsvarsministeren og forsvarssjefen i 1986-87. Problemstillingen tar for det første sikte på å kartlegge og beskrive striden og dens utvikling, og for det andre å undersøke noen aktørers standpunkter til lojalitet og faglig uavhengighet ved å vurdere disse i forhold til tre forklaringsfaktorer, nemlig parlamentarisk plassering og situasjon, formell organisasjonsplassering og profesjonstilknytning.

Det er rimelig å anta at andre faktorer også kan bidra til å forklare standpunktene, slik at de konklusjonene som forsiktig blir antydet bør sees i lys av dette. Drøftingene viser at det ikke er mulig å komme med bastante konklusjoner ut fra det tilgjengelige materialet, slik at de sammenhengene som kan identifiseres, i et helhetlig perspektiv må ta høyde for andre mulige forklaringsfaktorer. Den viktigste konklusjonen som kan trekkes ut av materialet, er at ingen av de tre forklaringsfaktorene kan forkastes, hvilket innebærer at det må søkes etter andre forklaringsfaktorer for å kunne si noe om styrken i de som er drøftet. Når det er sagt, er det mulig å identifisere enkelte sammenhenger mellom alle tre forklaringsfaktorene hver for seg og standpunktene til lojalitet og faglig uavhengighet. Det er imidlertid ikke mulig å si hvor sterk disse er, annet enn å sannsynliggjøre det ut fra datamaterialet. Det er heller ikke grunnlag for å si noe om forholdet mellom forklaringsfaktorene, fordi det ikke er mulig å relatere de til hverandre og derfor blir eventuelle kausalsammenhenger meningsløse.

Parlamentarisk plassering og situasjon

Det er en viss sammenheng mellom parlamentarisk plassering og standpunkter til lojalitet og faglig uavhengighet. Ideologi ser ut til å kunne forklare noen av standpunktene. Dette gjelder spesielt stortingsrepresentantene fra Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet. Bak dette fenomenet ligger ideologisk forankrede synspunkter på behovet for og omfanget av politisk styring. Hva med betydningen av at vi hadde en spesiell parlamentarisk situasjon? Det er neppe grunnlag for generelt å hevde at Arbeiderparti- og Høyrerepresentantenes argumentasjon var utpreget situasjonsbestemt. Likevel finnes det eksempler på argumentasjon som ikke kan sies å være særlig balansert de uklare reglene og praksis tatt i betraktning. I disse tilfellene var det en overordnet målsetting enten å beholde eller å overta regjeringsmakten. Det var særlig tidlig i prosessen tilløp til denne type argumentasjon, og debatten i Stortinget kan i mye mindre grad sies å være situasjonsbetinget.

Formell organisasjonsplassering

Antagelsen om en sammenheng mellom formell organisasjonsplassering og standpunkter til lojalitet og faglig uavhengighet får en viss støtte i materialet. Både forsvarsministeren og forsvarssjefen inntok standpunkter, og hadde en begrunnelse for disse, som var preget av organisasjonsplasseringen og den oppfatningen de hadde av implikasjonene av denne. I og med den noe uklare avgrensningen på området som gjelder politisk og militært ansvar ("gråsoner"), er det bare mulig forsiktig å antyde gyldigheten i argumentene. Enkelte prinsipielle forhold er udiskutable, men det var det heller ingen uenighet om.

Profesjonstilknytning

Det er mulig å se en sammenheng mellom profesjonstilknytning og standpunkter til lojalitet og faglig uavhengighet. Vektleggingen av behovet for faglig uavhengighet er gjennomgående hos de offiserene og fagforeningene som uttalte seg. Dette er den sammenhengen som er klarest dersom man ser alle forklaringsfaktorene under ett, men det er likevel vanskelig å si noe om styrken på sammenhengen.