Summary:

Oppgavens problemstilling omhandler hvordan forretnings-, forvaltnings- og politiske hensyn har vært gjenstand for ulik vektlegging under ulike statlige tilknytningsformer. Det empiriske utgangspunktet er utskillelsen av Statnett fra Statkraft 01.01.1992. Statnett ble organisert som statsforetak etter lov om Statsforetak av 1991. Denne overgangen hang nøye sammen med lanseringen av ny energilov og det påfølgende skifte fra plansystem til markedssystem. Endringen må også settes i sammenheng med dypere omskiftninger i den rådende politisk-administrative ideologi. Problemstillingen er: Hvilke effekter har fristillingen av Statnett på hvordan ulike hensyn vektlegges i beslutningsatferden?
<p>
Kort oppsummert viser oppgaven at mønsteret for samkjøringen av de ulike hensynene slik de var i plansystemet i store trekk har vedvart i markedssystemet. I praksis vektes hensynene mot hverandre på tilnærmelsesvis samme måte i perioden 1992 - 2000 som i perioden 1986-1991. Et annet funn av stor betydning er imidlertid de klare effektene internt i Statnett på foretakets dominerende tankemodeller og generelle kognitive orientering. En markant prioritering av forretningsmessige og bedriftsøkonomiske premisser og kriterier avtegner seg tydelig i den empiriske delen av undersøkelsen. Denne effekten ble ikke omsatt i praktisk handling. Konklusjonen må da være at beslutningsatferden i Statnett fra 1986 til i dag fremfor alt er preget av permanens og kontinuitet, tross omfattende ytre formelle endringer og endringer i de kognitive modeller.
<p>
I den påfølgende analysen ble disse funnene belyst og forsøkt forklart ved hjelp av fire ulike teoretiske perspektiver: problemløsningsperspektivet, forhandlingsperspektivet, institusjonaliserte organisasjoner og institusjonaliserte omgivelser. De teoretiske perspektivene representerte ulike teoretiske modeller for forklaring av beslutningsatferden. Analysen ble foretatt med utgangspunkt i de forventninger til effekter som kan utledes fra de ulike perspektivene. Her presenteres et svært kortfattet sammendrag av de viktigste berørte elementene i analysen.
<p>
Problemløsningsperspektivet viste hvordan de formelle normative endringene avstedkom betydelige effekter på det kognitive planet. Vertikal spesialisering og en løsere tilknytningsform som vektlegger forretningsmessig drift, har i tråd med intensjonene formet tankemodeller og beslutningspremisser i Statnett. Når det gjelder fraværet av effekter på den faktiske atferden henvises det til regulative styringselementer som utliknet effektene av fristillingen.
<p>
Forhandlingsperspektivet utvidet forståelsen av effektene ved at man så på styringen som en forhandlingssituasjon mellom ulike aktører med potensielt ulike målsetninger. Analysen viste her hvordan maktfordelingen mellom aktørene kunne belyse hvordan de ulike hensynene ble vektlagt i Statnett.
<p>
Institusjonelle organisasjoner perspektivet forklarte beslutningsatferden gjennom robuste, historiske institusjonaliseringsprosesser med utgangspunkt i plansystemet som gir seg utslag i styringsmessige ”korreksjoner” fra departementet og NVEs side. Forklaringer på den observerte kognitive forretningsorienteringen fremhever en tiltagende forretningsorientering i plansystemets periode. Mens en annen fortolkning vektla fristillingen som en kritisk hendelse som endret den institusjonelle karakteren.
<p>
Institusjonaliserte omgivelser perspektivet henledet oppmerksomheten til dekoblingen mellom formell struktur faktisk atferd. Intensjonen for opprettelsen av Statnett kommer her i fokus for forklaringen, men i ytterkanten av oppgavens empiri. Perspektivet påpekte at statsforetaksformen er i tråd med det markedsorienterte normative hegemoni, mens man i praksis utfører oppgavene etter mer tradisjonelle forvaltningspraksis.
<p>
Forvaltningspolitikk og institusjonsutforming kan betraktes som en sementering av administrasjonsideologiske prinsipper. Slik kan effektene av fristillingen av Statnett forstås som et resultat av den styringsideologiske bølgen som har dominert tenkningen omkring disse spørsmålene i vestlige land fra begynnelsen av 1980-tallet og frem til i dag. Oppgaven støtter delvis opp om en slik antakelse, men fremhever også kontinuiteten og permanensen i den politiske styringen og den faktiske atferden i Statnett.