Summary:

Min oppgave er en del av instituttprosjektet som setter søkelyset på politikkens plass i nyliberalismens tidsalder. Prosjektets studieobjekter er det som kalles nettverksnæringer. Dette er sektorer som jernbane, kraft, tele, vann og post. Denne studien tar for seg den norske postsektoren i perioden 1996-2006. Studien analyserer endringsprosessene med bakgrunn i tre teoretiske perspektiver, et omgivelsesperspektiv, aktørperspektiv og institusjonsperspektiv. Det som skiller de tre perspektivene er hvilket analytisk nivå som vektlegges i studiet av organisatoriske endringsprosesser. Omgivelsesperspektivet er et makroperspektiv, mens aktør- og institusjonsperspektivet vektlegger henholdsvis mikro- og meso-nivået. Studien analyser endringene i postsektoren langs to dimensjoner, selskapsform og enerett. Selskapsform dekker forholdet mellom politisk ledelse og underliggende virksomhet og er derfor viktig for å beskrive graden av vertikal spesialisering, og gjennom det den relative vektleggingen av forretningsmessig frihet og politisk styring. Dimensjonen enerett viser derimot til størrelsen på Postens monopolområde. Valget av dimensjoner skyldes at jeg oppfatter dem som gode mål på liberaliseringsgraden i postsektoren som er oppgavens avhengige variabel. De empiriske funn tyder på at de viktigste endringsimpulsene har kommet fra den norske postsektorens tekniske og institusjonelle omgivelser og at disse impulsene har blitt "filtrert" gjennom aktørenes preferanser og ressurser og etablerte normer, verdier og praksis på postområdet.