Summary:

Den 31. mai 2005 vedtok et enstemmig Storting et forslag fra regjeringen Bondevik II om reorganisering av arbeids- og velferdsforvaltningen. Reorganiseringen innebærer at Aetat og trygdeetaten legges ned og at det opprettes en arbeids- og velferdsetat som overtar de forvaltningsoppgavene som til nå har vært underlagt Aetat og trygdeetaten. I tillegg innebærer vedtaket at det opprettes et arbeids- og velferdskontor i hver kommune, hvor den nye arbeids- og velferdsetatenes førstelinjetjeneste samlokaliseres med kommunenes sosialkontortjeneste. Vedtaket kan sies å være det endelige utfallet i en prosess som startet allerede i 2002. Da fikk regjeringen i oppdrag av Stortinget å utrede en samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS). Da regjeringen et snaut år etter kom tilbake med en stortingsmelding som ikke endret på hovedstrukturene i arbeids- og velferdsforvaltningen, fikk de mye kritikk av opposisjonen på Stortinget. Meldingen ble nedstemt og regjeringen fikk i oppdrag å sette i gang en ny utredningsrunde. Denne runden fikk etter hvert betegnelsen Ny arbeids- og velferdsforvaltning (NAV). Denne oppgaven er en studie av beslutningsprosessen som førte frem til stortingsvedtaket 31. mai 2005. Denne prosessen kan grovt deles inn i fire faser hvorav Stortingets nedstemming av SATS-meldingen og vedtak om reorganisering av forvaltningen er henholdsvis den første og den siste fasen. Den andre fasen omfatter utredningsarbeidet gjort i Rattsø-utvalget som endte i NOU 2004: 13. Den tredje fasen er regjeringen ved departementet sitt arbeid med St.prp. nr. 46 (2004-2005) Ny arbeids- og velferdsforvaltning. Formålet med oppgaven er å undersøke hvilke aktører som har vært deltakende i prosessen og hvilke problemer og løsninger disse aktørene har sett på som de viktigste, for å kunne svare på oppgavens problemstilling: Hvorfor foreslo regjeringen en reform som innebærer en todeling av arbeids- og velferdsforvaltningen når de i SATS gikk inn for en tredeling? Studien har tatt i bruk fire ulike teoretiske perspektiver for å belyse utfallet av beslutningsprosessen. Perspektivene legger vekt på ulike aspekter for hvordan organisasjoner fungerer. Et perspektiv legger vekt på den formelle strukturen og hierarkiet i organisasjonen, mens et annet påpeker at uformelle normer og verdier er det viktigste for beslutningsatferd. Et tredje perspektiv legger vekt på de politiske sidene hvor makt og interesser er avgjørende, mens et siste perspektiv påpeker viktighet av institusjonaliserte normer i organisasjonens omgivelser. Disse perspektivene har blitt brukt for å analysere beslutningsprosessen med ulike innfallsvinkler for å søke å gi et mest mulig fullstendig bilde av prosessen. I studien finner jeg at prosessen i stor grad har vært preget av at det var aktører med formelle deltakelsesrettigheter som deltok. Samtidig synes hierarkiet mellom de ulike hovedaktørene å gjøre seg gjeldende bare i liten grad når det gjelder hvilke problemer og løsninger som vektlegges. Dette bidrar til å forklare at de ulike hovedaktørene kommer frem til ulike organisasjonsløsninger. Videre synes makt og interesser å ha vært viktig på den politiske arenaen. Det endelige vedtaket kan ses på som et kompromiss mellom regjeringen og opposisjonen, men det kommer også frem at det også er et kompromiss innad i regjeringen og innad i det største opposisjonspartiet.