Summary:

I denne oppgaven er oppmerksomheten rettet mot strukturelle trekk ved Forsvarets øverste ledelse. Jeg har benyttet et instrumentelt organisasjonsperspektiv, med blant annet antagelser om hvordan trekk ved en organisasjons oppbygging kan legge føringer på aktørenes handlingsvalg. Med fokus på virkemiddelmodellen har jeg trukket frem faktorene organisasjonsstruktur, fysisk struktur og organisasjonsdemografi. Første del av studien begynner på 1960-tallet og prosessen som ledet fram mot opprettelsen Forsvarets overkommando (FO) og samlokalisering på Huseby, også kalt Huseby-strukturen. Huseby-strukturen ble senere brutt ved at Forsvarsdepartementet (FD) flyttet tilbake til Myntgata, mens FO ble værende på Huseby. Slik er det endringer i fysisk struktur som er fremtredende i denne perioden, som strekker seg fram mot slutten av 1990-tallet. I den neste delen inngår beslutningsprosessen som ledet fram mot en større omlegging av forsvarsledelsen i 2003. Reformen markerte overgang til en helintegrert struktur, med integrering av Forsvarssjefen (FSJ) og ansettelse av hundre offiserer i departementet. Samtidig ble Forsvarsstaben (FST) opprettet og Forsvarets overkommando ble nedlagt. Det ble også bestemt samlokalisering i et nytt ledelsesbygg på Akershus festning. Med andre ord berørte reformen endringer i samtlige av de studerte faktorene. Perioden strekker seg fram mot avslutningen av arbeidet med oppgaven, og trekker også frem enkelte erfaringer etter reformen. Parallelt med endringer i den strukturelle tilknytningen mellom den politiske og administrative ledelsen i FD og den militære ledelsen i FO/FST, har jeg også presentert hovedtrekk ved enhetenes intraorganisatoriske struktur, som avdelingsstruktur. I analysen er beslutningsprosesser og effekter av omorganisering koblet sammen med elementer fra virkemiddelmodellen, for så å få en bedre innsikt i hvordan strukturell utforming kan legge føringer på aktørene. På den måten gir studien av reorganisering av Forsvarets øverste ledelse en empirisk fremstilling av hvordan strukturell utforming kan hemme og fremme organisatorisk adferd.