Summary:

Oppgaven analyserer Stortingets behandling av tilsynsmeldingen (St. meld. nr. 17 (2002-2003) om statlige tilsyn). Det søkes å finne forklaringer på hvorfor det lyktes regjeringen å få meldingen gjennom i Stortinget. Oppgaven fokuserer hovedsakelig på flyttingen av 7 (8) statlige tilsyn fra Oslo til andre byer i landet. Herunder legges det spesiell vekt på flyttingen av Sjøfartsdirektoratet fra Oslo til Haugesund. De tre forklaringene som sannsynliggjøres i oppgaven representerer vidt forskjellige perspektiver på stortingsbehandlingen, men oppfattes som komplementære, og ikke konkurrerende, tilnærminger til hvorfor Stortinget vedtok tilsynsmeldingen. For det første tilpasset arbeids- og administrasjonsminister Victor D. Norman innholdet i meldingen til den parlamentariske beslutningssituasjonen. Regjeringen kombinerte distriktspolitikk og forvaltningspolitikk. Dette medvirket til at det ble organisert et samarbeid mellom de aktuelle lokaliseringsbyene og, ikke minst, til at Arbeiderpartiet og SV valgte å gå inn i forhandlinger med regjeringen om de forvaltningsmessige aspektene i meldingen. For det andre sannsynliggjøres det i oppgaven at tilsynsmeldingen i praksis ble avgjort internt i Arbeiderpartiet, ved at regjeringen orienterte seg mot venstre i det politiske landskapet for å forhandle frem en avtale om det politiske innholdet i meldingen. For det tredje vektlegges tilsynsnettverket av lokaliseringsbyenes lobbyvirksomhet på Stortinget. Tilsynsnettverkets strategi gikk ut på å overbevise Stortinget om at de byene som regjeringen hadde foreslått som lokalisering for tilsyne, var kloke valg. Nettverket fokuserte på kontakt med stortingspolitikere som kunne forventes å ha innvirkning på saksutfallet. Dette gjaldt særlig medlemmer av den behandlende komiteen, arbeiderpartirepresentanter og representanter med tilknytning til én eller flere av lokaliseringsbyene.