Regulatory Agencies - The Challenges of Balancing Agency Autonomy and Political Control.

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Author
Christensen, Tom & Per Lægreid

Year
2007

Publisher
Governance, Vol. 20 (3), 499-520.

Type of publication:
Tidsskriftsartikkel

Link to publication:
http://www.blackwell-synergy.com/doi/pdf/10.1111/j.1468-0491.2007.00368.x

Link to review:
http://www.blackwell-synergy.com/doi/abs/10.1111/j.1468-0491.2007.00368.x?prevSearch=authorsfield%3A%28Laegreid%2CPer%29++or+authorsfield%3A%28Roness%2CPaul+G.%29++or+authorsfield%3A%28Rubecksen%2CKristin%29

Comment:
Finst også som Rokkan-notat 18-2004. https://bora.uib.no/bitstream/1956/1355/1/N18-04%5b1%5d.pdf

Number of pages:
22

Language of publication:
Engelsk

NSD-reference:
2610

This page was last updated:
2007-09-06 09:49:29.373


Affiliations related to this publication
  • Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)
Publikasjonens datagrunnlag
  • Case studie
Land som er gjenstand for studien
  • Norge
Verkemiddel i den konstituerande styringa
  • 1.1 Organisering generelt
  • 1.2 Endring i tilknytningsform
  • 1.5 Lov- og regelverk
Studieoppdrag
  • Forskning
Studietype
  • Beslutningsprosessar
  • Iverksetting/implementeringsstudie
  • Effektstudie/implikasjoner/resultater
Type effekt
  • Strukturelle og styringsmessige effektar
Sektor (cofog)
  • Sivilforsvar K
  • Post og telekommunikasjoner K

Summary
I dette notatet fokuserer vi på det dynamiske samspillet mellom økt autonomi for tilsyn og politisk styring av slike forvaltningsorgan. De generelle problemstillingene som tas opp er det svake empiriske fundamentet for reguleringsreformer, den komplekse balansen mellom politisk styring og autonomi for tilsynsorganene, den samtidige prosessen av de-regulering og re-regulering, problemet med rollespesialisering og samordning, og spørsmålet om hva som er en smart praksis når det gjelder reguleringspolicy og praksis. Det teoretiske grunnlaget er «agency teorier» og et bredt institusjonelt perspektiv som kombinerer nasjonale politiske strategier, historisk– kulturelle kontekster og eksternt press for å forstå reguleringsorganer og reguleringsreformer. Denne tilnærmingen blir holdt opp mot en praktikermodell for reguleringsmyndigheter. Empirisk er notatet basert på reguleringsreformer i Norge. Det gis en introduksjon til konteksten knyttet til reformer og direktorater i Norge. Deretter presenteres og analyseres regjeringens nye tilsynspolitikk. Hvordan reguleringsreformen og tilsyn fungerer i praksis blir illustrert ved hjelp av to case knyttet til Post- og teletilsynet og reorganisering av den sentrale forvaltningen for samfunssikkerhet.