Larsen, Knut Arild, Engh, Øyvind (2005):
Bruk av sluttordninger ved statlige omstillinger 1998-2005
Oslo, Econ, Rapport 2005-108
Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.
Type of publication:
Rapport
Link to review:
http://www.econ.no/modules/trykksak/publication_detail.asp?iProjectId=6561
Number of pages:
211
ISBN:
2-7645-831-9
ISSN:
0803-5113
Language of publication:
Norsk
Country of publication:
Norge
NSD-reference:
2647
This page was last updated:
11/9 2007
State units related to this publication:
Publikasjonens datagrunnlag:
- Primærdata
- Sekundærdata
- Kvantitativ
- Kvalitativ
- Spørreskjema
- Intervju
- Dokumentstudie
- Komparativ mellom sektorar
Land som er gjenstand for studien:
- Norge
Verkemiddel i den konstituerande styringa:
- 1.4 Finansiering
- 1.7 Personaladministrative/demografiske verkemiddel
Studieoppdrag:
- Utgreiing
Studietype:
- Kartlegging/kunnskapsgrunnlag
Type effekt:
- Kostnadseffektivitet
- Effekter i arbeidslivet
Sektor (cofog):
- Finansielle og fiskale formål K
- Staten generelt
Summary:
To typer sluttordninger ble studert: (1) Sluttvederlag eller studiestøtte, som ansatte tilbys dersom de sier opp selv. (2) Ventelønn, som er en gunstig form for arbeidsledighetstrygd. Ventelønn er en rettighet for ansatte som blir sagt opp fra en stilling i staten. Sluttvederlag og studiestøtte har både vært tilbudt til overtallige og til mange som ikke har vært utpekt som overtallige for å nå nedbemanningsmål. Overtallige som har avslått tilbudet om sluttpakke eller studiestøtte, har lav sannsynlighet for å komme tilbake i jobb. Ventelønnsordningen virker passiviserende på jobbsøkingen, fordi ny jobb kan bety at en mister retten til ventelønn. De som valgte sluttvederlag eller studiestøtte fremfor ventelønn har i større grad fått ny jobb. De som ikke ble utpekt som overtallige men som likevel fikk tilbud om og aksepterte tilbud om sluttvederlag eller studiestøtte, har nesten ikke hatt noen problemer på arbeidsmarkedet. Samlet sett har sluttpakkene, slik de har vært brukt, dels bidradd til at en nedbemanning vris i retning av personell som har gode muligheter på arbeidsmarkedet. Dels har de bidradd til å styrke insentivene til jobbsøking blant de som er utpekt som overtallige.