Summary:

SAMMENDRAG
Asplan Viak har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) evaluert Norgesuniversitetet. Asplan Viak har på samme tid også analysert markedet for desentralisert høyere utdanning. Dette oppdraget blir levert i en egen rapport. For å stimulere til utvikling av IKT-støttede studietilbud innenfor høyere utdanning, ble det statlige organet Norgesuniversitetet (NUV) etablert 1.januar 2004. NUV virker innenfor tre aktivitetsområder: Kunnskapsforvaltning, finansiering av IKT-støttede tilbud, samt informasjon og samarbeid. Kunnskapsdepartementet har utformet et mandat for virksomheten der NUVs oppgaver er nærmere beskrevet. Ettersom NUV hadde eksistert i fire år per 1. januar 2009, ønsket Kunnskapsdepartementet å få utført en evaluering av denne virksomheten.

Norgesuniversitetets mandat definerer organisasjonens virksomhet innenfor tre aktivitetsområder:
1. Kunnskapsforvaltning: NUV skal bidra til utvikling av kunnskapsgrunnlaget på sitt område gjennom analyse, evaluering og utredning av erfaringer innenfor IKT-støttet utdanning og livslang læring i høyere utdanning. NUV skal holde seg orientert om nasjonal og internasjonal utvikling på feltet. Utviklingsprosjekter som har fått støtte fra NUV skal danne et sentralt grunnlag for Norgesuniversitetets arbeid med kunnskapsforvaltning.
2. Finansiering av utviklingsprosjekter: NUV skal støtte utvikling av IKT-støttede utdanningstilbud ved norske universiteter og høgskoler gjennom tildeling av prosjektmidler etter overordnede føringer fastsatt av departementet. Fordelingen av prosjektmidler vedtas av NUVs styre i samsvar med forvaltningsreglene gitt av statens økonomireglement. I tillegg til NUVs regulære utviklingsprosjekter skal Norgesuniversitetets kompetanse også kunne benyttes til forvaltning av andre typer prosjektmidler knyttet til ulike utdanningspolitiske satsinger.
3. Informasjon og samarbeid: NUV skal bidra til økt kunnskapsspredning og erfaringsdeling og bedre samspill mellom brukere og tilbydere gjennom objektiv informasjon om utdanningstilbud, erfaring og kunnskap innenfor IKT-støttet utdanning og livslang læring. NUV skal være en sentral bidragsyter til nettbasert informasjon om høyere utdanning. Gjennom å etablere nettverk og møteplasser skal NUV bidra til bedre samarbeid mellom høyere utdanning, arbeids- og samfunnslivet.

Den norske universitets- og høyskolesektoren er en sektor preget av faglig selvstendige institusjoner. Institusjonene har eget ansvar for at undervisningen de tilbyr og forskningen de driver er av høy kvalitet, og at institusjonene ellers drives og utvikles i forhold til å oppfylle målene i lov om universiteter og høyskoler og tilhørende forskrifter. Utviklingsarbeid knyttet til utvikling av egen organisasjon og fag er derfor i utgangspunktet institusjonens eget ansvar og skal utføres innenfor ordinære rammer.

Institusjonene rapporterer direkte til Kunnskapsdepartementet, uten mellomliggende ledd som direktorat eller lignende, og sektoren kan derfor karakteriseres som et ”to-nivåsystem” ved å låne et begrep fra kommunesektoren. Andre offentlige organer i sektoren er tildelt relativt klare funksjoner i forhold til dette systemet. Et organ som Universitets- og høgskolerådet representerer institusjonene samlet overfor både nasjonale myndigheter og Forholdet mellom arbeidsoppgaver og ressurser avspeiles både i resultater organisasjonen kan vise til og uh-institusjonenes oppfatninger av Norgesuniversitetets rolle og arbeid. Som vist i kapitlene 5 til 7 er Norgesuniversitetets virksomhet mindre kjent på noen områder og organisasjonen kan i varierende grad vise til resultater. Det er særlig i forhold til arbeidet med prosjektforvaltning og temaet pedagogisk bruk av IKT at Norgesuniversitetets arbeid er godt (aner)kjent i sektoren.

Det brede mandatet avspeiles ikke like godt i bredden av kompetanse i sekretariatet. Den kompetansen som finnes i sekretariatet er imidlertid relevant for sentrale oppgaver i Norgesuniversitetet, men kompetansen (og kapasiteten og ressursbruken) er langt større i forholdt til de tidligere SOFF-oppgavene enn for oppgavene knyttet til samarbeid mellom
arbeidsliv og høyere utdanning.

Det er vår vurdering at Norgesuniversitetets satsing på spesialkompetansegrupper er et hensiktsmessig grep for i noen grad å kunne imøtegå manglende sammenheng mellom forventninger og ressurser. Opprettelse av spesialkompetansegrupper bidrar til at organisasjonen i en periode kan styrke sin kompetanse og kapasitet på prioriterte områder. Sekretariatet kan supplere egen kompetanse med kompetanse som enten ikke er nødvendig å ha i sekretariatet på permanent basis, eller som man ellers ikke får rekruttert. Spesialkompetansegruppene er også fleksible ved at de kan legges ned når det ikke lenger
er behov eller området ikke lenger skal prioriteres på samme måte. Dette gjelder både forskerkompetanse eller kompetanse på særskilte tema og områder. Mange av utfordringene til Norgesuniversitetet skyldes føringer lagt inn i mandatet for virksomheten. Mandatet til Norgesuniversitetet er både svært bredt, i betydningen at det favner svært mange oppgaver og aktiviteter, og svært ambisiøst – særlig sett i forhold til størrelsen på sekretariatet og omfanget av virkemidler.

Sammenslåingen fra to til en organisasjon har bidratt til det brede mandatet for organisasjonen. Det er ikke usannsynlig at det bredt sammensatte styret også kan ha bidratt til en slik utforming. Fordelen med et mandat som favner bredt kan være at det gir muligheter for organisasjonen selv til å prioritere virksomheten etter de til enhver tid ulike nasjonale satsinger og lignende, det vil si være fleksible i forhold til skiftende forventninger fra eier og andre interessenter. Vi mener imidlertid at ulempene med et bredt utformet mandat i de fleste tilfeller er flere enn fordelene, særlig når ressursene ikke står i forhold til ansvars- og
oppgaveområde som skisseres i mandatet. Forventningene som skapes hos institusjonene i sektoren, eier og andre interessenter blir vanskelig å innfri. For en organisasjon med en mindre klar funksjon i sektoren kan dette representere en legitimitetsutfordring på sikt. Ved måling av resultatoppnåelse, slik som det er gjort i denne evalueringen, er det etter vår
mening nesten umulig for organisasjonen å lykkes på alle områdene som trekkes opp i mandatet. Evalueringen viser at Norgesuniversitetet lykkes godt, og spiller en viktig rolle, på noen områder. Dette gjelder blant annet i forhold til forvaltning av prosjektmidler som skal stimulere til utvikling og samarbeid samt på området pedagogisk bruk av IKT i utdanningen – selv om begrensninger i ressurser setter grenser for i hvilken grad organisasjonen lykkes også på disse områdene. Det gjelder delvis også, særlig gjennom satsingen på spesialkompetansegruppa, på området samarbeid arbeidsliv og uh-sektor. På andre
områder, som å skulle være en viktig nettverksaktør og å ivareta viktige informasjons- og kommunikasjonsaktører, er resultatene mer variable og til dels også mindre gode.