Summary:

Reformer har de siste årene ført til betydelige endringer i den geografiske inndelingen av statlige forvaltningsvirksomheter, og dagens inndeling av det som går under betegnelsen "den regionale statsforvaltning" er i større grad enn tidligere preget av heterogenitet og overlappende geografiske ansvarsområder. Dette er en utvikling som har blitt betegnet som uheldig for den regionale samordningen av statlige organer, og også arbeidet med opprettelsen av nye folkevalgte regioner. Oppgaven er en studie av utviklingstrekk innen denne gruppen virksomheter og tar for seg både den regionale statsforvaltning som helhet, samt to utvalgte case; Statens vegvesen og Mattilsynet. Utviklingen innen gruppen som helhet blir i oppgaven vurdert opp mot generelle forvaltningspolitiske og distriktspolitiske utviklingstrekk, og de to utvalgte casene analysert ut fra et instrumentelt og to institusjonelle organisasjonsteoretiske perspektiver. Problemstillingen har som siktemål å redegjøre for sentrale kjennetegn ved den bredere utviklingen, samt å gi en god forklaring på hvilke hensyn som ligger bak den spesifikke inndelingen av Statens vegvesen og Mattilsynet.