Summary:

Oppgaven er en analyse av to konfliktsituasjoner hvor det statlige eierskapet er involvert. Hydrosaken, som handlet om opsjonsutbetalinger til toppledelsen og Akersaken som handlet om transaksjoner av underselskap fra Aker ASA til Aker Solutions. Sakene blir analysert ut fra de tre organisasjonsteoretiske perspektivene; det instrumentelle, det kulturelle og myteperspektivet. Problemstillingen for oppgaven er; Hvilke ulike dimensjoner i Hydro- og Akersaken kan forklare hvorfor konfliktene fikk så stort omfang som de gjorde? Det empiriske fokuset ligger på eierskapskonflikter fra 2007 til 2009 hvor det statlige eierskapet er involvert. I oppgaven argumenteres det for at disse sakene er komplekse og at det ikke finnes noen enkle forklaringer på hvorfor konfliktene oppstår, men at dette er avhengig av flere ulike dimensjoner som blir gjort rede for ut fra de tre perspektivene. I det instrumentelle perspektivet finner man at ulike strukturmessige faktorer, som lovverk, organisasjonsstruktur og forholdet mellom aktørene i konflikten spiller en rolle. Det kulturelle perspektivet ser på endringer og prosessen forbundet med dette samt stiavhengighet og hvordan de ulike aktørene i konfliktene matcher situasjonen. Myteperspektivet ser på omgivelsene og deres påvirkning på konfliktene. Medias feiltolkninger og misforståelser av sakene samt andre viktige aktører som juridiske og økonomiske eksperter påvirker utfallet i konfliktene. Det er foretatt en dokumentanalyse samt intervjuer med ulike nøkkelinformanter i forbindelse med oppgaven. Analysen viste at både Hydro- og Akersaken er komplekse saker man best kan forstå ved å bruke alle tre perspektivene, da hvert perspektiv avdekker ulike dimensjoner av hvorfor konfliktene ble så omfattende som de gjorde.