Kredittilsynet: En organisasjonsteoretisk analyse av utvikling og virkemåte

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Author
Hytten, Gisela

Year
2010

Publisher
Oslo: Institutt for statsvitenskap. Universitetet i Oslo. Masteroppgave.

Type of publication:
Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:
https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/123456789/15113/GiselaxHyttenxmasteroppgave.pdf

Link to review:
https://www.duo.uio.no/handle/123456789/15113?show=full

Number of pages:
117

Language of publication:
Norsk

Country of publication:
Norge

NSD-reference:
2973

This page was last updated:
2013-01-21 13:16:41.72


State units related to this publication
Affiliations related to this publication
  • Sentraladministrative organ (direktorat m.m.)

Summary
Denne case-studien undersøker hva som kjennetegner og forklarer Kredittilsynets organisatoriske utvikling og virkemåte fra tilsynets opprettelse i 1985 frem til i dag. Ved hjelp av et instrumentelt, et kulturelt og et myteperspektiv fremheves ulike faktorer og deres dynamiske samspill som har påvirket Kredittilsynets endringsprosesser. Søkelyset rettes mot tre faser: Kredittilsynets opprettelse i 1985, sammenslåingsinitiativet med Norges Bank i 1992 og den gradvise utviklingen siden 1993. Organisering av tilsynsfunksjonen i norsk forvaltning og underforstått håndteringen av den vedvarende spenningen mellom politisk styring og faglig uavhengighet, er den underliggende dimensjonen i oppgaven. Kredittilsynet ble født inn i et paradigmeskifte, der Gerhardsen-tidens forvaltningsdoktrine med sterk tro på politisk styring ble avløst av større tiltro til markedsmekanismene og et krav om større faglig uavhengighet. Siden da har finanssektorens internasjonalisering og faglige kompleksitet økt Kredittilsynets ansvar som vokter av finansiell stabilitet og garantist for velfungerende finansmarkeder. Samtidig har finanssektorens økte kompleksitet ført til tiltagende fagliggjøring av politikken og dermed en større betydning av Kredittilsynet som premiss¬leverandør. Kulturperspektivet viser hvordan kulturelle verdier bidrar til å opprettholde balansen i prinsipal-agent-forholdet mellom tilsyn og departement.