Summary:

Utviklingen i den Europeiske Union (EU) og i landene i Europa har i de siste tiårene tatt store steg mot stadig tettere samarbeid på tvers av landegrenser og nivåer mellom nasjonal og overnasjonal forvaltning. Denne utviklingen påvirker også Norge gjennom landets deltakelse i avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen). Dette er prosesser som i oppgaven forsøkes forklart gjennom bruk av intergovernmentale teoretiske perspektiver og med bruk av de teoretiske perspektivene flernivåanalyse og organisasjonsteori. Gjennom bruk av disse teoretiske perspektivene er det i denne oppgaven gjennomført en studie av det norske Datatilsynet og hvordan tilsynet arbeider internasjonalt. Dette er gjort for å belyse om tilsynet kan anses for å bli europeisert, og om Datatilsynet gjennom deltakelse i europeiske fora kan anses som en del av en europeisk fellesskapsadministrasjon. Oppgaven forsøker på denne måten å si noe om endring og utvikling i europeisk forvaltning. Oppgaven benytter seg av intervjudata og analyse av offentlige dokumenter for å belyse prosessene. Disse to metodene for datainnsamling ble benyttet for å utfylle hverandre, og de kan antas å ha gitt svar på oppgavens tematikk. Det er mye som tyder på at utviklingen mot en europeisk felleskapsadministrasjon spiller en rolle i det moderne Europa. Dette kan hevdes både på grunn av at tilsyn og direktorater anser det som viktig i delta i fora på europeisk nivå, og med bakgrunn i hvor viktig kontakt med den europeiske eksekutiv, Europakommisjonen, er for direktoraters og tilsyns daglige arbeid. I det daglige arbeidet må forvaltningen forholde seg til og benytte seg av europeiske lover og regler. Siden dette er lovverk som skapes i EU, er det blitt stadig viktigere med deltakelse også i EU for å komme med innspill og spille en rolle i utforming av lovverket, og ikke minst for å komme med innspill på tvers av landegrenser om praktisering og tolkning av det samme lovverket. Denne deltakelsen gir ikke bare tilsynet en mulighet til å være med på å påvirke europeisk lovverk, men også å dele erfaringer, tolkninger og ideer med søstertilsyn i andre land og Europakommisjonen. Dette er prosesser som ikke kontrolleres av politiske ledelse og departement, og gjennom deltakelse i slike fora er det mulig å hevde at Datatilsynet kan føre en aktiv europapolitikk, som ikke nødvendigvis er på linje med regjeringens politikk. Oppgaven finner tegn som kan hevdes å tyde på en utvikling mot tettere europeisk samarbeid blant forskjellige lands nasjonale forvaltning. Denne utviklingen kan sies å medføre både nye kontaktmønstre og nye utfordringer for både forvaltning og politisk ledelse i Europa.