Summary:

Departementenes kommunikasjonsenheter har blitt beskyldt for å hindre åpenhet ved å redusere journalisters tilgang til politikerne og ved å ha inntatt en rolle som statsrådenes partipolitiske medhjelpere. Med utgangspunkt i politikkens medialisering og partienes erfaring og syn på profesjonelle kommunikasjonsaktører, har jeg analysert kommunikasjonsenhetenes rolle. Jeg har også studert om kommunikasjonsansatte bryter med sine forvaltningsmessige forpliktelser. Ved å intervjue ni kommunikasjonsansatte i fire ulike departementer finner jeg ut at mediene utgjør en stor del av deres arbeidshverdag, og de jobber hovedsakelig strategisk mot utvalgte medier for å sette egen dagsorden, såkalt offensiv mediehåndtering. Videre ser det ut til at kommunikasjonsansatte bærer med seg en åpenhetstenkning inn i departementene og fungerer som interne pådrivere for økt åpenhet og offentlighet. Relasjonen mellom kommunikasjonsansatte og politikerne preges av gjensidig respekt og tillit, men også høy grad av profesjonalitet for å unngå at kommunikasjonsansatte blir koblet på partipolitiske saker. Flere statsråder får også egne statssekretærer med ansvar for media, som ser ut til å bidra til at kommunikasjonsstabene holdes utenfor partirelaterte kommunikasjonsoppgaver. Fagavdelingene er sterkt involvert i kommunikasjonsarbeidet, og det er tydelig at kommunikasjon har blitt en integrert del av statsforvaltningens daglige virke. Resultatene antyder også at Norge ikke bør bevege seg i retning av partipolitiske kommunikasjonsstillinger. For å få et fullstendig bilde av kommunikasjonsenhetenes rolle, bør videre studier inkludere departementenes politiske ledelse og øvrige deler av embetsverket.