Summary:

Denne oppgaven søker å gi innsikt i hvordan politiske strukturer og aktører i vertsland kan påvirke selskapers samfunnsansvarspraksis. Gjennom en komparativ casestudie analyseres Statoils samfunnsansvarspraksis i Angola og Aserbajdsjan. Analysen er forankret i et markedsorientert perspektiv der samfunnsansvar anses som profittmaksimerende investeringer. Samfunnsansvar forstås i utgangspunktet som en kostnad for selskapet og et gode for vertslandet. Det teoretiske rammeverket i oppgaven antar at maktforholdet mellom vertslandets myndigheter, det lokale sivilsamfunn og Statoil kan bidra til å forklare selskapets samfunnsansvarspraksis i vertsland. Oppgaven antar at Statoil vil ta hensyn til krav og preferanser som settes frem av aktører som har en sterk forhandlingsstyrke ovenfor selskapet. En tredje aktør som trekkes inn som forklaringsfaktor, er andre utenlandske oljeselskaper som opererer i vertslandet. Oppgavens empiriske analyse illustrerer at Statoils samfunnsansvarspraksis har en rekke fellestrekk i Angola og Aserbajdsjan, men skiller seg fra hverandre på sentrale områder. I Angola er selskapets tilnærming hovedsakelig rettet mot mikronivå og er kjennetegnet av lite samarbeid med andre utenlandske oljeselskaper rundt sosiale investeringer. I Aserbajdsjan er selskapets samfunnsansvarsaktiviteter rettet mer mot makronivå og inngår i en helhetlig utviklingsagenda koordinert med andre utenlandske oljeselskaper. Oppgaven konkluderer med at det teoretiske rammeverket som ligger til grunn i stor grad kan bidra til å forklare forskjeller i Statoils samfunnsansvarspraksis på tvers av vertsland, til tross for at selskapet møter lignende utfordringer rundt samfunnsansvar. Vertslandets myndigheters vilje til å kreve samfunnsansvar og til å regulere selskapets samfunnsansvarspraksis trekkes frem som en særlig betydningsfull forklaringsfaktor.