Summary:

EØS-avtalen knytter Norge til EUs indre marked og gjør landet til en del av de fire frihetene, fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital. Samtidig har Norge blitt knyttet opp til EUs lover og regler. Tema for denne oppgaven er hvordan nasjonale tilsyn og direktorater deltar i utviklingen og implementeringen av EUs regelverk. Finanstilsynet benyttes som case for å undersøke et nytt tilsyn i denne sammenhengen. Årsaken til at dette ble tema for oppgaven er at tidligere studier har vist at tilslutningen til EØS-avtalen har medført at norske direktorater og tilsyn blir berørt av denne i betydelig grad i sitt daglige arbeid. I tillegg har slike studier vist at det har foregått endringer i både den europeiske administrasjonen og nasjonale administrasjoner. Dette har medført en sammenkobling av aktører på det europeiske nivået med det nasjonale og subnasjonale nivået. Fra å ha en klar indirekte form for administrasjon, der EU har benyttet nasjonale forvaltningsorganer i iverksettingen av regelverk, har det utviklet seg en form for mer direkte og hybrid form for iverksetting. Deltakelse i ulike fora i EU, og kontakt med i horisontale nettverk med søsterdirektorater, kan medføre at ansatte i tilsyn og direktorater opptrer i ulike roller når de deltar i de ulike foraene. Videre kan dette bidra til at de dermed opptrer med flere "hatter" ved at de tjener den nasjonale forvaltningen og samtidig den europeiske administrasjonen. Deltakelse i ulike fora kan samtidig skape kryssende forventninger til nasjonale embetsmenn, noe som kan skape spenninger i forholdet til både nasjonale myndigheter og europeiske institusjoner. De empiriske funnene i oppgaven viser at ansatte i Finanstilsynet i stor grad deltar i komiteer på EU-nivået, og i tillegg har tilsynet utstrakt kontakt med søsterdirektorater, spesielt når EU-regelverket skal tolkes og anvendes. Samtidig viser funnene at ansatte i Finanstilsynet i stor grad opplever tilhørighet til rollen som fagekspert og tilsynsansatt. Tilsynsrollen åpner imidlertid for at man kan være en del av to administrasjoner samtidig. De empiriske funnene er deretter analysert og fortolket gjennom det intergovernmentale perspektivet, flernivåperspektivet og historisk institusjonalisme. Intergovernmentalisme kan forklare hvordan Finanstilsynets forhold til nasjonale myndigheter og europeiske institusjoner påvirkes av en indirekte administrasjon. Flernivåperspektivet kan bidra til å forklare hvordan de samme forholdene blir påvirket gjennom tilsynets deltakelse i en integrert administrasjon. Historiske institusjonalisme benyttes som et støtteperspektiv for å kunne fortolke eventuelle endringer, eller mangel på slike.