Summary:

Tema i denne masteroppgaven er bosetting av flyktninger i norske kommuner. En utfordring som ofte ser ut til å havne mellom et statlig ansvar og sterk kommunal autonomi. For å skaffe bostedskommuner til flyktningene som har fått innvilget opphold i Norge sender Integrerings- og mangfoldsdirektoratet årlig ut anmodninger til kommunene om å bosette et bestemt antall flyktninger. Deretter er det som regel kommunestyrene som tar stilling til om kommunen skal vedta å bosette flyktninger, og eventuelt hvor mange. En utfordring for IMDi har vært at kommunene ikke tar imot nok flyktninger. Da blir ofte flyktningene sittende lenge i statlige mottak og vente på bosted. Det er frivillig for kommunene å bosette flyktninger, og staten har ingen instruksjonsrett. Denne studien er en komparativ analyse av bosetting av flyktninger i Fredrikstad og Skien kommune. To kommuner som er like på mange punkt, men som imøtekommer anmodningene fra IMDi ulikt. Det teoretiske utgangspunktet i oppgaven er iverksettingsteori, og en tilpasset modell av Van Meter og Van Horn. Viktige funn fra studien er at;(1) den lokale politiske sammensetningen og debatten i bystyret har stor betydning på ulike vedtak i kommunene; (2) ulike økonomiske hensyn innvirker ulikt på handlingsviljen til bosetting av flyktninger; og til slutt (3) ulik ressurstilgang hos flyktningeavdelingene i kommunene påvirker bosettingsvedtakene.