Summary:

Temaet for denne oppgaven er organisering av mål- og resultatstyring i offentlige virksomheter som blir styrt av flere departementer og hvilken innvirkning mål- og resultatstyring har i defineringen og utviklingen av virksomhetens autonomi. Norges forskningsråd er en interessant virksomhet innenfor dette temaet fordi det har blitt utviklet en felles mål- og resultatstyringsmodell som skal samordne og koordinere departementenes styring av Forskningsrådet. Mål- og resultatstyringsmodellen har også en ambisjon om å vri fokuset fra detaljert aktivitetsstyring av Forskningsrådet til å styre mer etter mål og resultater. Denne oppgaven tar for seg en casestudie av mål- og resultatstyring av Norges forskningsråd fra 2004 til 2012. Oppgaven har til hensikt å undersøke hva som kjennetegner mål- og resultatstyring i denne perioden og hvordan mål- og resultatstyringen har påvirket Forskningsrådets autonomi. Studien tar utgangspunkt i en dokumentstudie av tildelingsbrevene til Kunnskapsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet fra 2004 til 2012, samt andre offentlige dokumenter som årsrapporter og møtereferater. Det er også gjennomført semi-strukturerte intervjuer med representanter fra Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Det empiriske datagrunnlaget har blitt analysert ved hjelp av to teoretiske perspektiver: prinsipal-agentteorien og et institusjonelt perspektiv. Oppgaven har vist at mål- og resultatstyring ikke har ført til mer resultat og effektorientert styring av Forskningsrådet, det er fortsatt aktivitets- og budsjettstyring som preger departementenes styringsform. Rapporterings- og oppfølgingskravene har derimot blitt styrket og i større grad tilpasset NFRs egenart i løpet av undersøkelsesperioden. Mål- og resultatstyring har i mindre grad fungert som et koordineringsverktøy for departementenes styring av Forskningsrådet. Koordineringen ved hjelp av mål- og resultatstyring har ikke redusert detaljstyringen av Forskningsrådet eller økt Forskningsrådets autonomi, derimot tiltok departementenes styring som en konsekvens av stram koordinering som medførte mindre samordnet styring av Forskningsrådet etter den nye mål- og resultatstyringsmodellen ble iverksatt.