Summary:

Ellen Seip: Departementsrådens forord

I år er det 100 år siden Departementet for Sociale Saker, Handel, Industri og Fiskeri ble etablert. Det er dette departementet vi regner som Arbeidsdepartementets opphav. I 1913 dekket sosiale saker også det vi i dag vil kalle arbeidssaker. Departementet ble omtalt som Socialdepartementet i regjeringsprotokollene, og Social- og Industridepartementet til daglig, selv om det også omfattet næringssaker. Det er lite kjent at det angivelig var verdens første sosialdepartement.

Veien fram til Arbeidsdepartementet anno 2013 er lang, både politisk og institusjonelt. Det er derfor berettiget å spørre når vi fikk et eget sosialdepartement. Men et sted må vi starte! Og det er mange gode grunner til at det er i 1913. Ikke minst samlet regjeringen sosial- og arbeidsfeltet under en felles sentral administrasjon dét året.

Den 100 år lange historien følger to utviklingslinjer: Etter krigen skilte sosialfeltet og arbeidsfeltet lag. De ble først samlet i samme departement i 2004. Slik er det også i dag. Sosialsakene skilte lag med næringssakene i 1916, da et nytt handelsdepartement ble opprettet. Et eget fiskeridepartement ble opprettet i 1946, men nærings- og fiskerisakene blir på nytt samlet i et nærings- og fiskeridepartement fra 1. januar 2014.

Jeg håper at festskriftet kan bidra til belyse sider ved departementets etablering, utvikling og samfunnsoppdrag, og gi oss ny innsikt i motiver og drivkrefter bak arbeids- og velferdspolitikken sett fra ulike faglige ståsteder. I ett av bidragene får vi blant annet et nært og levende portrett av verdens første sosialminister, Johan Castberg.

Boka er en samling selvstendige artikler fra forfatternes side, uten ambisjon om en helhetlig gjennomgang av departementets 100-årige historie. En fellesnevner for flere av artiklene, er det historiske blikket på departementets betydning som politisk verksted for byggingen av den norske velferdsstaten. Det er ikke først og fremst reformene fra vår samtid som settes under lupen.

Det er mitt håp at denne artikkelsamlingen kan bidra til innsikt og forståelse, og at den ikke minst vil inspirere til mer debatt og kunnskapsutvikling om vår egen samtid. Departementets historie er spennende, og vel verdt et jubileum. Oppgavene våre i dag er likevel ikke de samme som for 100 år siden, og løsningene vi søker må speile vår egen tid. Det gir oss utfordringer framover som er minst like spennende som den historien vi bygger på.

En stor takk til alle i departementet som har bidratt til gjennomføring av jubileumsåret på ulike måter. Hver og en i departementet har gjort sitt til å gjøre jubileumsåret spesielt, men en særlig takk går til jubileumskomiteen, som besto av Tone Westlie, Thorfrid Hansen, Roar Bergan, Bente Hagerupsen, Ola Torvald Foss, Hege Forbord, Synnøve Nymo og Marianne Moen.

Takk til alle forfatterne for engasjerte og spennende bidrag til denne artikkelsamlingen. Takk til Vivi Aaslund og Sølvi Bennett Moen for foto-research ved Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek. Takk også til Oslo Museum, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek, Nasjonalbiblioteket, Riksarkivet, Fremskrittspartiet, J.W. Cappelens arkiv og NTB/Scanpix for utlån av bilder og illustrasjoner.

Takk til dere som har lest og kommentert ett eller flere av bidragene, og gitt nyttige innspill til helheten; Arne Kolstad, Sverre Try, Bjørn Halvorsen, Roar Bergan, Eli Jarbo, Astrid Moldestad, Aase Lunde, Torkel Sandegren, Reinert Leirvik, Synnøve Nymo, Dag Holen, Bodil Stueflaten, Anne Karine Plahter, Inger Pettersen og Ola Torvald Foss. Takk også til Ida Sellereite Fjell og Line Steine Oma for korrekturlesing. Og ikke minst, tusen takk til departementets taleskriver, Hege Forbord, som med stort engasjement og mye kunnskap har vært redaktør for denne artikkelsamlingen. Uten henne hadde denne boka ikke blitt til.

Desember 2013
Ellen Seip
Departementsråd