Summary:

Temaet for denne oppgaven er mat- og helsesektorens utforming av kostholdsråd. Gjennom en casestudie av mat- og helsesektorens håndtering av usikkerheten vedrørende helserisikoen knyttet til miljøgifter i oppdrettslaks, sommeren 2013, også kalt «Laksesaken», viser jeg hvordan trekk ved sektorenes organisasjonskontekster får betydning for hva slags kostholdsråd som utformes og formidles. Jeg tar utgangspunkt i et analytisk rammeverk som «pakker ut» sentrale elementer ved sektorenes organisasjonsstrukturer, og trekker frem sentrale spenninger som genereres av strukturen på feltet. Jeg argumenterer for at mat- og helsesektoren har ulike forståelsesrammer til kostholdsråd og mattrygghet, og at trekk ved organisasjonskontekstene og aktørenes profesjonstilknytning forsterker forskjellen mellom sektorene. Avhengig variabel i denne studien er faktisk beslutningsatferd under utforming av råd. De uavhengige variablene er organisasjonsstruktur og demografi. Gjennom dokumentstudier, semi-strukturerte intervju med informanter i mat- og helsesektoren, og deltakende observasjon har jeg kartlagt det organisatoriske policyrammeverket som ligger til grunn for utforming av kostholdsråd. Data fra intervju har bidratt til å belyse kontaktmønster, vektlegging av hensyn, rolleatferd og hva slags informasjonssetting aktørene i mat- og helsesektoren opererer i under utforming av råd. Studien finner i tråd med forventningene fra organisasjonsperspektivet at Mattilsynet og Helsedirektoratet vektlegger faglige- og vitenskapelige hensyn i arbeidet med utforming av råd. I tillegg viser funn at matsektoren har et bredere ansvarsområde enn helsesektoren, noe som reflekteres i et bredere hensynsspekter og balansering av flere hensyn når råd skal utformes. På departementsnivå synes politiske signaler å orientere seg mot hensynet til mattrygghet nasjonalt og internasjonalt, men for å imøtekomme utfordringer på sjømatområdet tillegges faglige hensyn økt betydning. Utforming av råd reflekterer en sammensatt struktur. Matsektorens kopling til EU-nettverket viser at et fjerde styringsnivå også griper inn og får betydning for utformingen av kostholdsråd. I tillegg til nasjonale hensyn som helse og ernæring, reflekterer strukturen også betydningen av overnasjonale hensyn. Koplingen til EU-nettverket medfører koordinering av administrative og faglige ressurser på tvers av vertikale nivå. Denne casestudien styrker forklaringskraften organisasjonsperspektivet har til å forklare utforming av politikk.