Summary:

Den norske kirkes organisering og forhold til staten har hatt en lang skrittvis utvikling fra en statskirkeordning styrt av staten til en stadig større selvstendiggjøring av Den norske kirke som trossamfunn med egne organer. Det siste uttrykket for dette var kirkeforliket som gjaldt for stortingsperioden 2009-2013, og førte til grunnlovsendringer som endret relasjonene mellom stat og kirke 21. mai 2012. Utviklingen foregår i et samspill mellom to demokratisk forankrede politiske systemer med det statlige politiske systemet på den ene siden, og det kirkelige politiske systemet på den andre siden. Denne oppgaven studerer hvordan Kirkerådets sekretariat og Kirkeavdelingen i departementet arbeider med å utforme grunnlaget for beslutninger om Den norske kirkes ordning og forholdet mellom stat og kirke på bakgrunn av denne nye situasjonen. Studien undersøker saksbehandlingsprosessen, kontaktmønstre og vektlegging av hensyn og verdier i Kirkerådets sekretariat og Kirkeavdelingen. De empiriske funnene analyseres i lys av tre teoretiske perspektiver: organisasjonsperspektivet, demografiperspektivet og kulturperspektivet. Empirien kommer fra intervjuer med nøkkelinformanter i Kirkerådets sekretariat og Kirkeavdelingen, supplert med utvalgte offentlige dokumenter. Oppgaven finner med basis i organisasjonsperspektivet at Kirkerådets sekretariat i sitt utredningsarbeid ser ut til å legge vekt på tidligere kirkepolitiske signaler fra det valgte Kirkerådet og Kirkemøtet i større grad enn på politiske signaler fra det statlige politiske systemet. Kirkerådets sekretariat ser ut til i større grad å legge vekt på faglige hensyn enn tidligere kirkepolitiske signaler. Kirkeavdelingen i departementet følger primært signaler fra politisk ledelse i departement og regjering, men avdelingen legger også betydelig vekt på signaler fra Kirkerådet og Kirkemøtet. Kirkerådets sekretariat og Kirkeavdelingen har etter kirkeforlikets utløp omfattende kontakt seg imellom, og jobber ut fra en felles forståelse av et videre reformarbeid. Selv om det i enkeltsaker kan være et spenningsforhold mellom de to politiske systemene, ser det i dag ut til å være et relativt harmonisk forhold og samarbeid dem imellom. Demografiperspektivet gir ingen klare forklaringer på beslutningsadferd i Kirkerådets sekretariat eller Kirkeavdelingen. Kulturperspektivet viser at det er ulike organisasjonskulturer i Kirkerådets sekretariat og Kirkeavdelingen, noe som kan være med å forklare ulike vektlegging av kontakter, hensyn og verdier.