Summary:

Hvordan de ansatte reagerer på en planlagt endring er en grunn til bekymring for mange organisasjoner som stadig prøver å tilpasse seg omgivelsene. For at organisasjonen skal være i stand til å gjennomføre vellykkede endringsinitiativer er de avhengige av de ansattes samarbeidsvilje. En positiv holdning til endringen er sett på som essensielt for en implementering av endringen mens motstand mot endringen kan virke hemmende endringsprosessen. Ledelse blir ansett som en potensiell kontekstfaktor i organisasjonen på grunn av dens innflytelse på ansattes atferd. Formålet med masteroppgaven var å undersøke forholdet mellom lederstil og deltakelse og affektiv forpliktelse til endringen blant ansatte i en organisasjon. Det ble skilt mellom to typer lederstiler: transaksjons- og transformasjonsledelse, og to former for deltakelse: reell og formell. I tillegg ble arbeidsbelastning og omfang tatt med som to forutsetninger deltakelse foregår under. Transformasjonsledelse påvirker de ansattes verdier, holdinger og følelser og motiverer de ansatte til å yte utover forventinger. Det kan derfor stilles spørsmål om transformasjonsledere kan motivere de ansatte slik at de selv ønsker endringen innført. Min konkrete problemstilling blir derfor slik: Kan lederstil og deltakelse påvirke affektiv forpliktelse til endring? Funnene i denne oppgaven viser imidlertidig at transformasjonsledelse har både en direkte og indirekte positiv effekt på affektiv forpliktelse gjennom reell deltakelse. Deltakelse har en direkte effekt som understreker enda en gang dens eksplisitte effekt i endringsprosesser men den kan også påvirkes negativt av andre forhold som arbeidsbelastning, og positivt som endringsomfang. I tillegg hadde arbeidsbelastning en direkte negativ effekt på affektiv forpliktelse som fremhever at forpliktelse må sees i lys av flere forhold.