Summary:

Temaet for oppgaven er nasjonale forvaltningsorganers funksjon og rolle i samarbeid med Europakommisjonene på den ene siden, og sine respektive nasjonale regjeringer og departement på annen side, i arbeidet med EU/EØS-relevante oppgaver. Oppgaven ser både på oppstrøms- og nedstrømsprosesser i dette arbeidet. Oppgaven er en case-studie av det norske Arbeidstilsynet, og diskusjonen dreier seg om hvem det er som styrer og påvirker tilsynet i arbeidet med EU/EØS-relevante oppgaver, om tilsynet er en del av en forvaltningsstruktur med flernivåstyring i samarbeid med Arbeidsdepartementet og Europakommisjonenes generaldirektorat for sysselsetting, sosialpolitikk og likestilling, og hvilke egenskaper ved tilsynet som kan forklare atferden i dette arbeidet. Caset ble valgt på bakgrunn av at det ikke er gjennomført en studie av Arbeidstilsynet tidligere som utelukkende fokuserer på dette temaet, og fordi tilsynet ser ut til å inneha flere organisatoriske likhetstrekk med andre fristilte nasjonale forvaltningsorgan som har vært gjenstand for liknende studier. Antakelsen om flernivåstyring viste seg å fungere, da det ser ut til at Arbeidstilsynet er tohattet i deler av sitt arbeid med EU/EØS-relevante oppgaver, ved at tilsynet tjener sitt departement samtidig som det er en del av EU administrasjonen av Arbeidslivspolitikk gjennom Europakommisjonen og generaldirektoratet for sysselsetting, sosialpolitikk og likestilling spesielt. Analysen viser at det organisasjonsteoretiske perspektivet bidrar med forklaringskraft i forhold til tilsynets atferd i arbeidet med EU/EØS-relevante oppgaver. Både grad av politisering og duplisering mellom tilsynet og Arbeidsdepartementet er faktorer som bidrar til å forklare tilsynets atferd, men det er spesielt den relativt sterke graden av vertikal spesialisering som kjennetegner tilsynet, som muliggjør en tohattet atferd.