Summary:

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har gjennom sitt mandat ansvar for å ha en flerdimensjonal tilnærming til likestillingspolitikk, det vil si å se flere diskrimineringsgrunnlag i sammenheng. Normen flerdimensjonalitet har hatt stor internasjonal spredning de siste 15 årene, og kan beskrives som krysningspunkter mellom diskrimineringsgrunnlag. Målet med denne studien har vært å undersøke i hvor stort omfang, og på hvilken måte flerdimensjonalitet blir vektlagt i LDOs pådriverarbeid. Tidligere forskning på flerdimensjonalitet i ombudsinstitusjoner har i hovedsak omhandlet håndheverarbeidet, i min analyse vil derfor pådriverarbeidet bli nærmere undersøkt. Høringssvar er valgt som datagrunnlag i oppgaven fordi den faglige rådgivningen kan anses som en viktig del av pådriverarbeidet, og tidsperioden som undersøkes er mellom 2006 og 2013. Høringssvarene blir studert gjennom kvantitativ og kvalitativ innholdsanalyse som sammen gir en helhetlig forståelse av hvordan LDO forholder seg til sitt flerdimensjonale mandat. Faglige diskusjoner omkring flerdimensjonalitet har inspirert problemstillingen, og legger føringer for analysens oppbygning. Kartleggingen viser at LDOs pådriverarbeid gjennom høringssvar i relativt lite omfang vektlegger flerdimensjonalitet, i motsetning til å se diskrimineringsgrunnlag separat. Når flerdimensjonale tilnærminger blir observert er det overvekt av enkle krysningspunkt, altså sammenhengen mellom to diskrimineringsgrunnlag. En undersøkelse om endring over tid viser dog et økende omfang av flerdimensjonalitet generelt, og en økning av komplekse krysningspunkt som innebærer flere enn to diskrimineringsgrunnlag i sammenheng. De enkle krysningspunkter er i større grad konkret presentert i tekstene enn de komplekse. Det kan argumenteres for at det gjennom faglig rådgivning er vanskelig å forholde seg til komplekse krysningspunkt, og i så fall blir tilnærmingen mer teoretisk og abstrakt. Vektleggingen av kjønn forekommer i nesten alle tilfeller der flere diskrimineringsgrunnlag ses i sammenheng, som i litteraturen omtales som Kjønn+. LDO konstituerer Kjønn+ uavhengig av om høringen omhandler kjønnslikestilling, eller diskuterer andre diskrimineringsgrunnlag. Jeg kan av analysen konkludere med at LDO evner å ta hensyn til det flerdimensjonale mandatet, men på tross av økning over tid forekommer ikke et stort omfang. Det blir av LDO ikke tatt hensyn til kompleksiteten i mandatet, men gjort en forenkling av flerdimensjonalitet til sammenhengen mellom kun to diskrimineringsgrunnlag. Undersøkelsen avdekker hvordan det å se diskrimineringsgrunnlag i krysningspunkt i praksis er krevende, spesielt siden det ikke er lagt noen konkrete retningslinjer til hvordan et slikt pådriverarbeid skal utføres.