Summary:

I denne oppgaven er det undersøkt hvordan kompetanseoverføring foregår i Hæren. Det finnes i mai 2015 ingen styrende dokument som beskriver hvordan kompetanseoverføring skal foregå i praksis og samordnet for hele Forsvaret. Forsvaret har blitt redusert kraftig siden tidlig 2000-tallet. Resultatet er et lite Forsvar med omfattende oppgaver. Utfordringen oppstår når personell slutter i stillinger eller roterer til andre stillinger. Det er et stort behov for et helhetlig system for kompetanseoverføring i Forsvaret. Hæren har hatt et eget ansvarsområde i Afghanistan, og er den avdelingen i Forsvaret som har vært tyngst tilstede under operasjonen i Afghanistan. I oppgaver ønsker jeg å undersøke hvordan kompetanseoverføring har foregått underveis i operasjonen i Afghanistan. Metodisk er oppgaven en casestudie av Hærens system for kompetanseoverføring. Empirien er basert på intervju av offiserer i det norske Forsvaret og dokumentundersøkelse av offentlige og interne dokumenter. Det teoretiske rammeverket er organisasjonsteori med et instrumentelt og to institusjonelle perspektiver som jeg vil bruke til å belyse kompetanseoverføring i Hæren. I tillegg er det benyttet teori for læring i organisasjoner, med individet som utgangspunkt. Oppgaven viser at systemet for kompetanseoverføring i Hæren og det helhetlige systemet for kompetanseoverføring i Forsvaret tidvis er fragmentert. Strukturelle og kulturelle trekk ved Hærens system for kompetanseoverføring gjør det utfordrende å samordne systemet til et helhetlig system. I tillegg viser undersøkelsen at omgivelsene er en medvirkende faktor til at det er utfordrende å få det interne systemet i Hæren til å harmonisere med Forsvarets system. Resultatet viser at Hærens system for kompetanseoverføring har vært svært effektivt underveis i operasjonen. Det er utfordrende å finne et helhetlig system som i praksis fanger opp kunnskap fra taktisk nivå og distribuerer den til Forsvaret.