Summary:

Temaet for avhandlingen er OPS-prosjekter i norsk vegsektor. Fokuset rettes mot incentivenes påvirkning på drifts- og vedlikeholdskostnader i OPS-modellen. Prosjektene som analyseres er E39 Klett – Bårdshaug og E18 Grimstad – Kristiansand. Formålet med avhandlingen er å belyse følgende problemstilling:

Hvordan kan bruk av OPS-modellen gi incentiver til å redusere drifts- og vedlikeholdskostnader i norske vegprosjekter?

Grunnleggende prosjektledelsesteori rettet mot OPS, agentteori og transaksjonskostnadsteori utgjør avhandlingens teoretiske rammeverk. Agent- og transaksjonskostnadsteori har konvergerende forutsetninger, og blir benyttet for å analysere problemstillingen.

Avhandlingen har en kvalitativ tilnærming. Datagrunnlaget baseres på dybdeintervjuer og en litteraturstudie. En analyse av intervjumaterialet har avdekket forhold som påvirker OPSselskapenes mulighet til å redusere drifts- og vedlikeholdskostnader ved hjelp av incentiver. Forfatterne ser at incentivene som er til stede blir utnyttet i varierende grad. Funnene viser imidlertid at det foreligger et forbedringspotensial, slik at OPS-vegprosjekter kan optimaliseres i fremtiden. Avhandlingens viktigste observasjoner i henhold til problemstillingen er som følger:

Viktigste funn Forhold som påvirker utnyttelse av incentiver for reduksjon av drifts- og vedlikeholdskostnader:
o Tett samarbeid mellom Statens vegvesen og OPS-selskapet
o Tilrettelegging for bruk av nye løsninger
o Høy grad av tillit mellom partene
o Bruk av ytelseskontrakter og kontrollsystemer
o OPS-selskapets eierforhold til prosjektet
o Fokus på livsløpsperspektivet

Forhold som kan forbedres:
o Involvere driftsansvarlig i alle prosjektets faser for bedre utnyttelse av byggefasen
o Færre restriksjoner fra Statens vegvesen
o Deling av Statens vegvesens erfaringer
o Høyere målkongruens
o Åpne for bruk av utenlandske løsninger