Summary:

Formålet med denne masteroppgaven har vært å analysere fusjonen mellom Statoil og Hydros olje- og gassdivisjon i 2007. Det nye selskapet skulle skape langsiktig avkastning for sine aksjonærer, og vi vil undersøke i hvilken grad dette har blitt oppnådd. Vi har analysert fusjonen i lys av tidligere forskning og teori. Vi har også sett nærmere på de finansielle og operasjonelle synergieffektene fusjonen skulle skape. Hovedmotivet bak fusjonen var at de to selskapene ville så sterkere sammen, og selskapet skulle sikre langsiktig avkastning til sine aksjonærer. Dette skulle skje ved hjelp av en økt internasjonal produksjon. Det nye selskapet ville være bedre rustet til å konkurrere internasjonalt med store oljeselskap. Vi finner at det nye selskapet har hatt en økning på ca. 8% i internasjonal produksjon i perioden 2007-2012. En del av analysen er gjort ved hjelp av kontantstrømbaserte verdsettelser av Statoil og Hydro i 2006, StatoilHydro i 2007 og Statoil i 2012. Disse verdsettelsene fortalte oss at fusjonen hadde skapt en gevinst på ca. 50 mrd. NOK i 2007, men at selskapsverdien var redusert med ca. 150 mrd. NOK i perioden 2007-2012. Vi har sammenlignet StatoilHydro med peers for å forstå hvordan selskapet har utviklet seg i forhold til andre tilsvarende selskap i samme bransje. Vi har brukt multipler, og vi har sammenlignet den årlige gjennomsnittlige avkastningen til aksjonærene. I multippelsammenligningen viser det seg at alle selskapene følger et relativt likt mønster med en nedgang fra 2007-2012. I sammenligningen av avkastningen fra 2007-2015 viser det seg at Statoil kommer dårligst ut av samtlige. Den årlige gjennomsnittlige avkastningen har i denne perioden har vært på 2,87%. Vi har konkludert med at fra aksjonærens ståsted så har ikke denne fusjonen vært en suksess. 2,87% i årlig avkastning er ikke bra nok, og man kunne med fordel heller investert andre steder. Ønske om å øke den internasjonale produksjonen har blitt oppnådd, men det har gått på bekostning av aksjonærenes avkastning. Til gjengjeld har ledelsen i selskapet fått mer makt og status gjennom den internasjonale satsningen.