Summary:

Samfunnsutviklingen, endret trusselbilde og teknologisk innovasjon har medført mange og dyptgripende utviklings- og endringsprosesser i forsvaret de siste tiårene. Moderne forskning viser at sosial kapital kan ha betydning for forsvarets evne til å håndtere slike utfordringer. Trolig kan viljen til kollektiv handling hos individer og grupper knyttes til den sosiale kapitalens tilstand. Nettverk og tillit er to viktige komponenter som i kombinasjon kan øke evne og vilje.

Hovedhensikten med studien er å introdusere sosial kapital som en ressurs på den militære arena for organisatorisk utvikling og som portal til kunnskap. Samfunnsvitenskapelig forskning og studier viser at sosial kapital er viktig for å realisere individuelle mål (Bourdieu, 1986). Sosial kapital kan generere ressurser som har betydning for grupper og kollektiver (Coleman, 1988). Ved samhandling i nettverk etter visse normer, kan synergier skapes for å motivere til kollektiv samhandling på samfunnsnivå (Putnam, 1995). Wollebæk & Bock Segaard (2011) argumenterer for at når tillit og nettverk kombineres, kan dette utløse ikke-tvangsbasert kollektiv handling. Det er slike kvaliteter som gjør sosial kapital til et av de mest dagsaktuelle begreper innenfor organisasjonsutvikling og ledelsesteknologi (Bø & Schiefloe, 2007).

Studien bygger på en hypotese om at ved å bevisst tilrettelegge for utvikling av sosial kapital kan uformelle ressurser brukes til å forsterke formelle prosesser. Hypotesen skal etterprøves ved bruk av Schiefloes (2014) Pentagon-modell som analyserer fem faktorer: 1) struktur, 2) kultur, 3) teknologi, 4) relasjoner og 5) interaksjon.

Det empiriske fundament er etablert på data som er hentet inn gjennom en kvalitativ undersøkelse av sosial kapital i Medisinsk avdeling ved Forsvarets Sanitet. Undersøkelsens resultater viser at caseavdelingens effektivitet og produktivitet, påvirkes av tilstanden på generalisert tillit og overskridende nettverk i organisasjonen. Konsekvensene av tilstanden har sannsynligvis betydning for ledelse og koordinering av tjenesteproduksjonen, så vel som fagutviklingskapasiteten.

Studien konkluderer med at det er behov for systematisk vedlikehold og utvikling av sosial kapital på organisatorisk nivå, for å styrke avdelingens evne og vilje til kollektiv handling med henblikk på å realisere overordnede målsettinger.