Summary:

1. januar 2016 ble det opprettet et nytt direktorat for e-helse. E-helse er et stort satsingsområde og brukes som et virkemiddel for å modernisere, utvikle og effektivisere helse- og omsorgssektoren. I dag anses e-helse i stor grad som en avgjørende faktor for helsepolitisk måloppnåelse. Sektoren står imidlertid ovenfor store utfordringer på IKT-feltet, og frem til nylig har den nasjonale styringen og organiseringen av e-helsefeltet vært svak. Med opprettelsen av Direktoratet for e-helse skal den nasjonale styringen av dette feltet styrkes, og det skal bli økt gjennomføringsevne i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren. Denne studien er en kvalitativ casestudie som tar sikte på å forklare hvorfor Helse- og omsorgsdepartementet besluttet å opprette Direktoratet for e-helse. I lys av regjeringens fokus på avbyråkratisering fremstår opprettelsen av et nytt direktorat som overraskende, og denne studien vil derfor belyse hvorfor e-helsefeltet har fått særskilt oppmerksomhet. Dette vil gjøres gjennom analyse av en rekke relevante offentlige dokumenter. Dokumentene vil suppleres med data fra semi-strukturerte intervjuer med sentrale aktører i Helse- og omsorgsdepartementet. Den empiriske beskrivelsen vil fokusere på IKT-utviklingen i helsesektoren og prosessen knyttet til beslutningen om å opprette Direktoratet for e-helse. Disse aspektene vil forklares og tolkes ved hjelp av tre ulike perspektiver innenfor organisasjonsteorien – et instrumentelt, et kulturelt og et myteperspektiv. I analysen pekes det på ulike aspekter som har påvirket beslutningen om å opprette Direktoratet for e-helse, og det identifiseres både instrumentelle, kulturelle og mytepregede trekk. Gjennom analysen vil de ulike perspektivenes forklaringskraft i møte med de empiriske funnene diskuteres, noe som betyr at analysen gjennomføres som en kongruensanalyse. I tråd med funn fra tidligere studier av reorganiseringer i sentralforvaltningen, viser denne studien at det instrumentelle perspektivet har størst forklaringskraft. Det er også stor grad av samsvar mellom de empiriske funnene og historisk-institusjonell teori. Det konkluderes med at opprettelsen av Direktoratet for e-helse er et resultat av hierarkisk styring, og at departementet fattet denne beslutningen fordi det over tid har blitt et behov for nasjonal styring av e-helsefeltet.