Summary:

Hvordan påvirker variasjoner i lokale kontekster iverksettingen av nasjonal politikk? For å undersøke dette spørsmålet i teorien, har jeg i denne oppgaven studert Fylkesmannens rolle i iverksettingen av kommunereformen av 2014. I kommunereformen er regjeringens ønske at kommuner skal slå seg sammen til større og mer robuste enheter. Dette skal bidra til å styrke både kommunenes kapasitet og lokaldemokratiet i kommunene. Store variasjoner i avstander og befolkningsstørrelse mellom fylkene representerer derimot svært ulike omgivelser – eller iverksettingssituasjoner – for fylkesmennene. I fylker som er preget av kommuner hvor avstandene er store og befolkningen liten, er det usikkert om alle regjeringens målsettinger kan realiseres ved å slå sammen kommuner. Ifølge logikken i situasjonsavhengighetsteori er det derfor rimelig å forvente at fylkesmennene her velger en annen strategi enn dersom fylket er preget av kommuner hvor avstandene er små og befolkningen stor. Gjennom to selvstendige undersøkelser av utvalgte fylkesmannsembeter finner jeg begrenset støtte for en slik sammenheng mellom omgivelser – eller kontekst – og atferd i iverksettingen av kommunereformen av 2014. Undersøkelsene viser derimot at fylkesmennene generelt er varsomme i forhold til det lokale selvstyret. Når det er sagt, finner jeg betydelig støtte for at fylkesmennene – som embetsmenn - opptrer som lojale iverksettere av regjeringens poltikk. Hvordan de gjør dette i praksis varierer – noe som kan skyldes at fylkesmannsrollen gir rom for betydelig grad av skjønn.