Summary:

Denne oppgaven søker å undersøke om forsvarssektorens prosjekter gir den (forsvars)effekten som de burde gi. For å gjøre det undersøkes samspillet mellom de tre sentrale prosjektrollene prosjektleder, prosjekteier og prosjektkoordinator. Samspillet mellom disse er nødvendig for å skape den nødvendige effektiviteten i prosjektorganisasjonen. Dette samspillet er studert med basis i pentagonmodellen som er en modell for sosiologisk forståelse, tilpasset forskning på organisasjoners effektivitet. Hvordan dette samspillet vektlegger effektmålene kontra resultatmålene i prosjektgjennomføringen er et av de sentrale spørsmålene.

Oppgaven viser at slik forsvarssektorens prosjekter er organisert og følges opp i dag, med fokus på resultatmål, så fremstår de som opptatt av å oppnå prosjektledelsessuksess, men ikke prosjektsuksess. Alle synes å være enige om at det er effektmålene som er de viktige og riktige å fokusere på. Selv om prosjektleder skal fokusere på resultatmål, må ikke effektmålene mistes av syne i prosjektgjennomføringen. En god innføring av materiellet fremstår som vesentlig for å realisere de effekter Forsvaret skal ha av materiellanskaffelsen.

Oppgaven viser at det er lite fokus på effektmålene, og at måling av disse ikke prioriteres høyt. Dette gjør igjen at det er vanskelig å si noe om man har fått den effekten man burde ha fått av de investerte ressurser. Det foreslås noen konkrete tiltak, som for eksempel å gi prosjektkoordinator mer makt og ressurser for å sørge for at de investerte midlene ikke bare gir godt materiell, men faktisk også militær effekt. Eller å gi prosjekteierskapet til Forsvaret i enkelte prosjekter siden tiden til å utøve aktivt eierskap i Forsvarsdepartementet ikke synes å strekke til. Oppgaven omtaler til en viss grad forhold som har fremkommet relatert til omstillingen av investeringsvirksomheten i Forsvaret. Denne startet med etableringen av Forsvarsmateriell 1 januar 2016.