Summary:

Politiets ledelsessystem ble satt på prøve under terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Mye av evalueringen av hendelsen gikk blant annet på politiets evne til å lede og organisere sine ressurser under en terrorhendelse i tråd med samfunnets forventinger. Politiets organisering under slike og liknende hendelser har dannet noe av bakgrunnen for denne studien. Hensikten har vært å kartlegge hvordan samhandlingen i deler av politiets kriseledelse oppleves blant medlemmene som samhandler mellom et taktisk og et operasjonelt ledelsesnivå.

Kildegrunnlaget har vært politiets øvelsesevalueringer gjennom flere år, tidligere oppgaver levert inn av studenter ved ulike høyskoler, evalueringsrapporten fra 22. juli-kommisjonen, intervjuer av kriseledelsen i tre av Norges politidistrikter, samt litteratur innenfor fagfeltet.

Ambisjonsnivået har vært å kartlegge hvordan samhandlingen mellom taktisk og operasjonelt nivå i politiet oppleves av polititjenestemenn som arbeider på disse nivåene. Begrepet samhandling er operasjonalisert ved å ta utgangspunkt i de overordnede oppgavene for politiets operasjonelle ledelsesnivå som er definert i Politiets beredskapssystem , oppgaver som skal utføres av dette nivået under en hendelse. De overordnende oppgavene har dannet rammeverket i intervjuene som er gjort med polititjenestemenn på det operasjonelle og taktiske nivået i politiet. I tillegg er det lagt noe vekt på å beskrive konteksten politiet arbeider i, ved å redegjøre rundt fasene i en reaktiv, ekstraordinær hendelse.

Basert på analysen av funnene har studien utledet flere slutninger. For det første viser analysen at det ikke finnes et standardisert og omforent bilde av hvordan reaktive hendelser skal forstås eller håndteres. For det andre kan det hevdes at opplevelsene ved reaktive hendelser ofte varierer med hvor polititjenestemennene sitter i organisasjonen. Den siste generelle konklusjonen som kan utledes bygger på den vedvarende og til dels kroniske ressursknappheten som politidistriktene lever under.


Abstract
This study examines how the interaction between the operational and tactical levels in the Norwegian police is experienced by members of the Police emergency response organisation during crisis management in an ad-hoc context. Earlier evaluation reports, including the report that was released by the 22 July Commission, have stated that there were challenges and faults with the way the Norwegian police organize their chain-of-command during crisis management. The study shows that the different levels of command experience their tasks and responsibilities differently, depending on their position in the hierarchy. It also shows that the main crisis management responsibilities and tools given to the operational level of command were not always adequate when dealing with a time-critical reactive case. The three police districts examined have therefore made their own individual adjustments in order to make the tasks more suitable for ad-hoc assignments.

Finally, the study showed that the three police districts examined had different levels of experience and capability levels. The police districts’ emergency response organizations also had different levels of resilience, or built-in contingency, when dealing with a demanding event. At the same time, all the three police districts had inadequate funding to develop satisfactory crisis management capabilities and an adequate readiness in their contingency planning