The State Administration Database

Keyser-Amundsen, Christian (2015):

Marinens rolle i et fremtidig konfliktscenario ved Svalbard

Oslo, Forsvarets høgskole

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/297364/Masteroppgave%20-%20Christian%20Keyser-Amundsen.pdf

Link to review:

http://hdl.handle.net/11250/297364

Number of pages:

86

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

3321

This page was last updated:

15/11 2017

State units related to this publication:

Summary:

Russlands handlinger på den internasjonale arena det siste året har bidratt sterkt til at statssikkerhet igjen er blitt mer fremtredende i norsk sikkerhetspolitikk. Norge er en småstat i det internasjonale systemet, og Russlands fokus på militær modernisering samt erobring av et annet lands territorium fører til uvisshet om landets videre intensjoner. Forholdet mellom den norske marine og en modernisert russisk nordflåte, i et Russland hvis intensjoner kan oppleves uklare, er gjenstand for drøfting med utgangspunkt i en todelt problemstilling:

- Hva er Marinens bidrag og rolle i en sikkerhetspolitisk krise og væpnet konflikt i nordområdene?

- Hvilke kapabilitets- og kapasitetsgap finnes i Marinen i forhold til trusselbildet i nordområdene?

En case-studie av et fremtidig scenario i år 2030, hvor norsk suverenitet over Svalbard settes under press, er valgt for å belyse problemstillingen.

Jeg vil trekke frem tre hovedfunn. For det første innebærer utviklingen innen missilteknologi og langtrekkende konvensjonelle kryssermissiler at en aktør som skal inn i et befestet teater, må gå til betydelige skritt for å klargjøre området for entring med overflatefartøy. Dette kan tale for langtrekkende presisjonsvåpen også i den norske strukturen i form av eksempelvis Tomahawk kryssermissiler. Ubåtens domene er det eneste som ikke berøres av missilutviklingen. Dette taler for økt satsning på ubåter som det ubestridte terskelvåpenet, utstyrt med langtrekkende presisjonsvåpen.

For det andre må en militær terskel være synlig. Ergo vil også overflateenheter og fly spille en viktig rolle. Imidlertid må disse oppgraderes betydelig for å følge den teknologiske utviklingen, især gjennom bedre beskyttelse for å kunne operere i et høytrusselscenario.

For det tredje vil den økte vekten på statssikkerhet bidra til å understreke betydningen av at en stat kan demonstrere evne og vilje til å beskytte sin territorielle integritet. Viktigheten av en norsk marine som kan bidra til å etablere en troverdig sjømilitær terskel i forhold til Russland, taler for en betydelig investering i ytterligere modernisering av maritime kapabiliteter og samvirke med jagerfly i årene som kommer.