Summary:

Mange har et forhold til Heimevernet. Noen har selv vært Heimevernssoldat, andre kjenner noen som med jevne eller ujevne mellomrom har blitt borte en uke for å stille på Heimevernsøvelser. Enda flere har sett mer eller mindre ivrige og entusiastiske soldater stå vakt utenfor en bygning. Heimevernet er mye og dets roller mange. Denne oppgaven tar for seg noen av oppgavene og hvordan Heimevernet kan forventes å kunne løse dem.

Hensikten med oppgaven er å vurdere Heimevernets oppdrag og forutsetningene som ligger til grunn for at de kan løses. Spesielt er ferdighetsnivået og kvaliteten på det Heimevernet leverer, interessant. Da er tid til trening og øving sentralt. Selv om Heimevernets ansvar, som en del av Totalforsvaret, er støtte til hele det sivile samfunn, tar denne oppgaven primært for seg oppgaver som omfatter håndhevelsesbistand til politiet. Det er dette som anses som mest krevende, og problemstillingen er i hvilken grad Heimevernet i dag er i stand til både å ha rollen som kriger og politi? Oppgaven starter i kapittel 2 med en historisk gjennomgang og utvikling av Heimevernet. Det vil forhåpentligvis gi nok informasjon til alle lesere og et utgangspunkt for å forstå resten av diskusjonene som kommer i oppgaven. I kapittel 3 og 4 presenteres oppgaver og forutsetningene som ligger til grunn for å løse dem. I siste del diskuteres disse forholdene opp mot hverandre. Målet for oppgaven er å vurdere om dagens Heimevern anses å inneha tilfredsstillende kompetanse og ferdighetsnivå til å kunne bistå politiet på en god og troverdig måte. Selv om Heimevernet har vært i utvikling seg fra starten i 1946, fokuserer denne oppgaven på forhold fra rundt årtusenskiftet og frem til i dag. Mye av det som har skjedd i denne perioden har i stor grad påvirket dagens situasjon.

Det er vanskelig å gi klare svar på en problemstilling som her er valgt. I det ligger det for mange kriterier som kan tolkes. Likevel er det grunn til å være klar over hva Heimevernet er, hvor mye Heimevernet trener og øver og hva som kreves for at militære skal kunne utøve makt mot egne borgere i fredstid. Problemet er mangefasettert, og alt blir ikke like dypt analysert her. Likevel virker det som at det både på politisk hold, i politiet og i Forsvaret, nå er en fornuftig tilnærming. Ambisjonsnivået ser ut til å være justert, og fokus på kvalitet har overtatt for kvantitet. Det virker å være en fornuftig tilnærming. Samtidig viser oppgaven at det er mange utfordringer å ta tak i for bedre forholdene ytterligere.


Abstract
This thesis discusses use of military forces in supporting the Police, in situations which can be characterized as national crisis. It is narrowed down to situations where enforcement and use of weapons may be considered, and evaluates the Home Guard’s preconditions to execute such tasks. Supporting the Police means that other sets of rules are to be mastered, which again means that the soldiers have to deal with both military and civil rules and procedures. The police task will be discussed against other, military tasks, and the Home Guard’s relatively limited amount of training. The first part gives a presentation and an overview of the Home Guard’s development, from its origin and up to now. The next two parts present and discuss the Home Guard’s given tasks and preconditions to eventually fulfill these tasks in a proper manner. The last part lifts the discussion to a higher level, and tries to see the previous factors in a broader context. The main findings are that the Home Guard’s limited time for training and exercise, makes it hard to achieve sufficient level of skills and competence to conduct both military operations and police work. These incidents will appear relatively different to each other, and will require two different approaches. The time at the Home Guards disposal will not be sufficient to master both.