The State Administration Database

Davidsen, Katrine Offerdal (2018):

Omdømmehåndtering i UDI og UNE - Instrumentelt eller institusjonelt styrt?

Oslo, UiO, Institutt for statsvitenskap, masteroppgave

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63933/Masteroppgave-Katrine-Offerdal-Davidsen--DUO.pdf

Link to review:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-66468

Number of pages:

127

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

3392

This page was last updated:

4/9 2018

State units related to this publication:

Affiliations related to this publication:

Summary:

Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) er de to sentrale aktørene i norsk utlendingsforvaltning. Sammen er de førsteinstans og klageinstans i det som de senere årene har blitt et mer og mer politisert felt, og forvaltningen står ovenfor et økende press som følge av flere mennesker som krysser grensene. Dette har satt de to etatene i en utsatt posisjon hvor de stadig havner i publikum og medias søkelys. Som offentlige instanser er de avhengig av tillit i befolkningen for å overleve, og omdømme kan i så måte være en fordelaktig ressurs som kan brukes for å oppnå støtte. Hvordan etatene selv forvalter dette omdømmet vil påvirke befolkningens oppfatninger av dem, og det er dette som er omdømmehåndtering.

Denne oppgaven søker å finne svar på hva som kjennetegner omdømmehåndteringen i UDI og UNE. Oppgaven tar utgangspunkt i Carpenters (2010) rammeverk, hvor fire dimensjoner av omdømme antas å ville påvirke publikums syn på organisasjonen og dens ansatte. Det empiriske materialet som baserer seg på årsrapporter og nettsider for de to etatene kategoriseres i lys av dette, og det ses på hvilke symboler som tillegges størst vekt. Empirien analyseres deretter med utgangspunkt i tre organisasjonsteoretiske perspektiver – ett instrumentelt og to institusjonelle – og ser hvordan disse kan forklare likheter og forskjeller mellom de to etatene. Funnene viser at UDI og UNE i stor grad vektlegger symboler som viser kapasitet og kompetanse. Samtidig finner vi ulikheter i vektleggingen av andre symboler, hvor UDI har et større fokus på prestasjon, mens UNE er mer opptatt av å fremstå som en bærer av sosialt akseptable normer og verdier. Funnene viser også at begge etatene i større grad bruker symboler i årsrapport enn på nettside.

Analysen viser at alle perspektivene innehar stor forklaringskraft. Det instrumentelle perspektivet bidrar til å belyse aspekter knyttet til de to etatenes ulike hierarkiske avstand til departementet, mens de institusjonelle perspektivene viser at organisasjonskultur og myter i omgivelsene i stor grad påvirker organisasjonenes omdømmehåndtering. Analysen viser at de institusjonelle perspektivene innehar størst forklaringskraft, men viser samtidig at en fler-perspektiv tilnærming er nødvendig for å tegne et tydelig bilde.