Summary:

Denne masteroppgaven undersøker om ekspertutvalg medfører økt ekspertifisering av kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger i Norge, og diskuterer normativt hvilke konsekvenser bruk av ekspertutvalg har for verdigrunnlaget i det norske demokratiet. Det er innarbeidet praksis å invitere eksperter til å informere og gi råd til politikkutformere, men forskere står i en særstilling blant eksperter som politiske rådgivere. Ekspertifisering er i denne oppgaven forstått som tiltakende bruk av forskere i politikkutformingsprosesser. Tidligere forskning på ekspertifisering i Norge er gjort på Norges offentlige utredninger (NOU) (Christensen og Hesstvedt 2017). NOU-studien påviser ekspertifisering i Norge på bakgrunn av at forskere i dag utgjør en stor del av medlemmene i disse utvalgene. Forskerandelen er størst i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og lavest i Arbeids- og sosialdepartementet. Denne undersøkelsen er et nytt bidrag til diskusjonen av ekspertifiseringstrenden i Norge og sammenligner medlemssammensetning i og bruk av NOU- og ekspertutvalg nedsatt av de overnevnte departementene.

Det var forventet at andelen forskere som har deltatt i ekspertutvalg ville gjenspeile NOU-utvalgene. Undersøkelsen viser at forskerandelen i ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet er lav og avkrefter forventningen. I ekspertutvalg nedsatt av Arbeids- og sosialdepartementet er forskerandelen moderat og avkrefter forventningen. Forskerandelen er imidlertid økende i begge departementer og på bakgrunn av at departementenes bruk av ekspertutvalg er økende, konkluderer oppgaven med at ekspertutvalg i noen, men begrenset grad medfører tiltakende ekspertifisering.

Med utgangspunkt i resultatene fra NOU-studien foretas det en normativ diskusjon av konsekvensene av departementenes bruk av ekspertutvalg i lys av prinsippene flertallsstyre, fagstyre og partsstyre, og spenningsforholdet mellom dem. Resultatene viser en forskyvning fra vektlegging av verdien av fagstyre til vektlegging av verdien flertallsstyre i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og en styrkning av verdien av partsstyre i Arbeids- og sosialdepartementet. Den normative diskusjonen viser hvordan prinsippene kan stå i et problematisk forhold til hverandre i utvalgsarbeid.