The State Administration Database

Skjøtskift, Ane (2018):

Tiltakende ekspertifisering med ekspertutvalg? En studie av ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet

Oslo, UiO, Institutt for statsvitenskap, masteroppgave

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/63951/Tiltakende-ekspertifisering-med-ekspertutvalg-.pdf

Link to review:

http://urn.nb.no/URN:NBN:no-66503

Number of pages:

88

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

3397

This page was last updated:

5/9 2018

State units related to this publication:

Affiliations related to this publication:

Summary:

Denne masteroppgaven undersøker om ekspertutvalg medfører økt ekspertifisering av kunnskapsgrunnlaget for politiske beslutninger i Norge, og diskuterer normativt hvilke konsekvenser bruk av ekspertutvalg har for verdigrunnlaget i det norske demokratiet. Det er innarbeidet praksis å invitere eksperter til å informere og gi råd til politikkutformere, men forskere står i en særstilling blant eksperter som politiske rådgivere. Ekspertifisering er i denne oppgaven forstått som tiltakende bruk av forskere i politikkutformingsprosesser. Tidligere forskning på ekspertifisering i Norge er gjort på Norges offentlige utredninger (NOU) (Christensen og Hesstvedt 2017). NOU-studien påviser ekspertifisering i Norge på bakgrunn av at forskere i dag utgjør en stor del av medlemmene i disse utvalgene. Forskerandelen er størst i Kommunal- og moderniseringsdepartementet og lavest i Arbeids- og sosialdepartementet. Denne undersøkelsen er et nytt bidrag til diskusjonen av ekspertifiseringstrenden i Norge og sammenligner medlemssammensetning i og bruk av NOU- og ekspertutvalg nedsatt av de overnevnte departementene.

Det var forventet at andelen forskere som har deltatt i ekspertutvalg ville gjenspeile NOU-utvalgene. Undersøkelsen viser at forskerandelen i ekspertutvalg nedsatt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet er lav og avkrefter forventningen. I ekspertutvalg nedsatt av Arbeids- og sosialdepartementet er forskerandelen moderat og avkrefter forventningen. Forskerandelen er imidlertid økende i begge departementer og på bakgrunn av at departementenes bruk av ekspertutvalg er økende, konkluderer oppgaven med at ekspertutvalg i noen, men begrenset grad medfører tiltakende ekspertifisering.

Med utgangspunkt i resultatene fra NOU-studien foretas det en normativ diskusjon av konsekvensene av departementenes bruk av ekspertutvalg i lys av prinsippene flertallsstyre, fagstyre og partsstyre, og spenningsforholdet mellom dem. Resultatene viser en forskyvning fra vektlegging av verdien av fagstyre til vektlegging av verdien flertallsstyre i Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og en styrkning av verdien av partsstyre i Arbeids- og sosialdepartementet. Den normative diskusjonen viser hvordan prinsippene kan stå i et problematisk forhold til hverandre i utvalgsarbeid.