The State Administration Database

Løvhaug, Lotti Karjala (2017):

Samhandlingsreformen og forvaltningspraksis i Vest-Agder : En studie av i hvilken grad bestiller-utfører-modellen har påvirket forvaltningspraksis innen helse- og omsorgssektoren i Vest-Agder : En kvantitativ studie av klagesaker avgjort av fylkesmannen før og etter innføringen av samhandlingsreformen

Kristiansand, UiA, Institutt for statsvitenskap og ledelsesfag, masteroppgave

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2456975/L%c3%b8vhaug%2c%20Lotti%20Kaisa%20Karjala.pdf

Link to review:

http://hdl.handle.net/11250/2456975

Number of pages:

80

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

3402

This page was last updated:

5/9 2018

State units related to this publication:

Affiliations related to this publication:

Summary:

Denne masteroppgaven handler om endringer i offentlig sektor som ofte har hatt stort fokus på målinger av kvalitet og effektivitet i helse og omsorg. Hovedproblemstillingene har vært å undersøke helse- og omsorgstjenestenes forvaltning i Vest-Agder i lys av samhandlingsreformen og bestiller-utfører-modellen. Samhandlingsreformen har krevd store omstillinger både fra spesialist- og primærhelsetjenesten. Selv om ideene bak samhandlingsreformen var gamle, er denne reformen i hovedsak basert på økonomi og effektivitet. Fra slutten av 1990-tallet og fram til nå har mange offentlig etater blitt organisert etter styringsmetoder fra næringslivet, New Public Management (NPM). Det er innført bestiller-utfører-modell i flere kommuner. Hovedmålet med bestiller-utfører-modellen er et klarere skille mellom forvaltning og produksjon av tjenesten for å øke både effektivitet og ressursbesparelse.

Jeg har foretatt en kvantitativ undersøkelse i kommunene i Vest-Agder. Studien kartla hvordan kommunene har organisert sin forvaltningspraksis innenfor helse- og omsorgssektoren. Videre har jeg sett på sekundærdata i form av antall rettighetsklager til Fylkesmannen i Vest-Agder før og etter innføringen av samhandlingsreformen. Til slutt har jeg sett i hvilke grad kommunene som har innført bestiller-utfører-modell har et positivt syn på effekter av modellen.

Studien av klagesaker avgjort av fylkesmannen viser ingen betydelig endring før og etter innføringen av samhandlingsreformen. Klagesaker sett i lys av forvaltningens organisering gir ingen holdepunkter for å konkludere med at bestiller-utfører-modellen gir riktigere vedtak om tjenester enn annen organisering. Tvert om ser man at de små kommunene med annen organisering har mindre antall klagesaker i forhold til folketall enn de øvrige og at vedtakene stort sett blir stadfestet.

Mine funn påpeker at vi må ha en kritisk gjennomgang av bestiller-utfører-modellen og andre forvaltningsmodeller. Det er ingen ting i studien som gir grunnlag for å konkludere med at bestiller-utfører-modellen gir bedre tjenesteyting og bedret rettsikkerhet for brukerne. Det er heller ikke grunn til å konkludere at modellen er mer kostnadseffektiv og ressursbesparende for kommunene.