Summary:

Denne oppgaven tar for seg de to ledelsesmodellene i universitets- og høyskolesektorene, nemlig valgt, todelt ledelse og ansatt, enhetlig ledelse. Studien undersøker prosessen hvor hovedmodellen for ledelse ble endret i 2016 og bruker denne prosessen som kildemateriale for å studere begrunnelsene som brukes til støtte eller motstand for de to ledelsesmodellene. Begrunnelsene og argumentene for de to modellene analyseres i lys av Larsen (2006) sine fire ulike styringsperspektiver for sektoren: den kollegiale modellen, kunnskapsbedriftsmodellen, den hierarkiske modellen og forhandlingsmodellen. Både tekstmateriale, som høringssvar, styresaker og styrevedtak, samt et intervjumateriale fra rektorer i sektoren, brukes som datamateriale i oppgaven. Oppgaven finner støtte for at de fire styringsperspektivene kan benyttes for å begrunne ledelsesmodellene i akademia. Det finnes støtte for at den ansatte ledelsesmodellen samsvarer mest med kunnskapsbedriftsmodellen, mens den valgte ledelsesmodellen samsvarer mest med den kollegiale modellen. Likevel går argumentene for de to ledelsesmodellene i flere ulike og overlappende retninger, og styringsmodellene overlapper derfor hverandre en hel del. Men flere forhold peker på at viktigheten, i begge ledelsesmodellene, av å fremheve resultatelementer som samsvarer med kunnskapsbedriftsmodellen eksternt og medvirkningselementer som samsvarer med den kollegiale modellen internt. Et slik intern og ekstern skillelinje finnes også ved at det skilles mellom intern og ekstern legitimitet. Intern legitimitet tilskrives oftest til den valgte ledelsesmodellen, mens ekstern legitimitet tilskrives oftest til den ansatte ledelsesmodellen. Denne skillelinjen er derimot også tvetydelig. Oppgaven presenterer alternative begreper for å forklare grunnlaget for to ulike typer ledelsesidealer ved universitetene, som kanskje heller kan benyttes i studiet av den ansatte og den valgte ledelsesmodellen i universitets- og høyskoleloven.