Summary:

Formålet ved denne oppgaven er å undersøke etatsstyringsrelasjonen mellom departement og underliggende virksomhet og på hvilken måte trekk ved styringen av digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor påvirker digitaliseringsprosjekter i de offentlige underliggende virksomhetene. Studien ser i denne sammenheng på en to-delt problemstilling: Hva kjennetegner styringen av digitalisering i offentlig sektor? Og Kan trekk ved styringen forklare graden av vellykkethet i digitaliseringsprosjektene? Tidligere forskning har i stor grad fokusert på suksesskriterier og fallgruver i prosjektstyringen, men enkelte har også rettet blikket mot departementenes rolle i både planleggingen og gjennomføringen av digitaliseringsprosjekter i offentlige underliggende virksomheter. Funnen fra sistnevnte forskning indikerer at departementene bør innta en mer aktiv rolle i planleggings- og gjennomføringsfasene av prosjektene med den hensikt å sikre god styring av tverrgående IKT-prosjekter i forvaltningen. I denne oppgaven er det gjennomført en komparativ casestudie av LØFT-prosjektet i Lånekassen og Prosjekt 1 i NAV innenfor et most similar design der prosjektene har ulik verdi på den uavhengige variabelen vellykket prosjektgjennomføring. For å undersøke styringen som praktiseres er det blitt anvendt et teoretisk rammeverk bestående av to konkurrerende teoretiske perspektiver: prinsipal-agent-teori og stewardship teori. Perspektivene bidrar til å belyse relasjonen mellom departement og underliggende virksomhet i etatsstyringsregimet og kan potensielt gi et nyansert bilde av styringen i kombinasjon med hverandre. I sammenheng med teoriene er det blitt presentert et sett forventninger til funn i undersøkelsen av casene som videre diskuteres i oppgaven. Funnene fra undersøkelsen viser at det ikke forekommer variasjon i styringstrekk i henhold til forventningene som presenteres, og at styringen av LØFT-prosjektet og Prosjekt 1 foregår overraskende likt. På bakgrunn av dette konkluderer oppgaven med at trekk ved styringen ikke kan forklare graden av vellykkethet i digitaliseringsprosjektene som studeres. Alternative forklaringer antyder imidlertid at anvendelsen av MRS som overordnet styringspraksis i kombinasjon med prosjektstyring av digitalisering potensielt representerer samkjøring av to ulike underliggende logikker for styring, hvilket følgelig kan skape mulige utfordringer.