Summary:

Denne masteroppgaven er en gjennomgående kvalitativ oppgave, ogmed utgangspunkt i mitt forskningsspørsmål Hva kan forklareforskjeller i grad av vellykkede endringsprosjekter,ønsker jeg å se nærmere på temaet endringsledelse. Min påstand er at endringer i sykehuser utfordrende. Bakgrunn for påstanden ligger i organisasjonstype og oppdrag, grad av regulativ styring og generell samfunnsutvikling. Vi ser tendens til en stadig voksendeog aldrende befolkning, og sykdomsbildet som preger oss har forandret seg de sistetiårene. Vi ser tegn til økt andel pasienter fra fremmede kulturer som bringer med seg utfordringer som tidligere ikke var særlig kjent i det norske helsevesen. Organisasjonstypen sykehusskal være et likeverdig tilbud til hele Norges befolkning, uavhengig av rase, kjønn, etnisitet, bakgrunn eller sosial status. For å ha mulighet til å sikre dette overordnede oppdraget er vi avhengig av å styres av kompetente politikere. Å være «fanget» i departementets bestemmelse byr også på utfordringer i den grad at avstanden mellom den politiske og den faglige tenkemåten av og til er for stor, og vi ser at det oppstår konflikt og uenighet i fagmiljøene dersom politikerne ikke tar hensyn til medisinsk faglige råd og veiledninger. Det norske helsevesen har gjennom de siste tiårene gjennomgått flere reformer for å tilpasse seg samfunnsutviklingen. I denne masteroppgaven starter jeg med å ta leserenmed på en historisk reise gjennom demest sentrale deler av dennereformutviklingen. Reisen skal være med på å gi leseren en opplevelse av hvordan ting henger sammen, samt en bedre helhet og forståelse for hva oppgaven handler om. Jeg vil så presisere at det empiriske materialet som denne oppgaven bygger på, ikke handler om de store reformene perse, men om brikker i det store reformbildet. Videre tas leseren med på et dypdykk i teori rundt temaet endringsledelse slik det er presentert gjennom dyktige organisasjonsteoretikere som Jacobsen(2012), Kotter (2012) og Fernandez & Rainay(2006). Under hvert tema i det teoretiske kapittelet har jeg utledeten passende hypotese som jeg senere skal teste på mine respondenter. Videre tas leseren med inn i metodikkens verden hvor jeg presenterer ulik metodeteori for hvordan jeg har valgt å tilnærme meg forskningsspørsmålet mitt. Som forskerstår man ovenfor mange valg når det gjelder metode. Jeg har valgt å tilnærme meg mitt forskningsspørsmål på en deduktiv måte. Det vil si at jeg har koblet teori mot empiri. Jeg har gjort en kvalitativ case-studie, hvor det empiriske materialet er samlet inn gjennom det åpne individuelle intervju. Avslutningsvis i metodekapittelet presenterer jeg hvordan det empiriske materialet erbearbeidet, strukturert og klargjort for analyse. Gjennom intervjuene fikk jeg som forsker tilgang på unikt materiale fra endringsledelsens virkelighet ved Sørlandet Sykehus, presentert gjennom 5 ledere på mellomledernivå eller høyere. I kapittel 5 presenterer jeg mine funn gjennom sitater som er knyttet opp mot min intervjuguide. Kapittelet skal gi leseren en følelse av hvordan endringsledelse utøves i organisasjonen vår. Respondentene presenterer eksempler fra egen hverdag som inneholder endringsprosjekter med ulik grad av vellykkethet. Kapittelet avsluttes med presentasjon av minanalysematrise, som så danner grunnlaget for analysekapittelet. I analysekapittelet vil leseren kunne se hvordan teori og empiri kobles sammen. Strukturen i analysekapittelet følger rekkefølgen på hypotesene, og hvert delkapittel avsluttes med at jeg velger å bekrefteeller forkaste mine teoretisk utledede hypoteser. Min opplevelse under analysen er at teori, og måten respondentene opplever virkeligheten på samsvarer godt. Jeg finner gjennomgående likheter mellom respondentene, både ved horisontal og vertikal tolkning av min analysematerise. Under drøftelsen tar jeg utgangspunkt i min problemstilling, som var: Hva kan forklare forskjeller i grad av vellykkede endringsprosjekter. Jegdrøfter såulike teoretiske og praktiske implikasjoner av mine funn, og jeg viser at svaret på mitt forskningsspørsmål kan knyttes opp mot tre sentrale deler av endringsprosessen. Funn knyttet til de kontekstuelle forholdene i endringsprosessen. Funn knyttet til ledelse av endringsprosessen og funn knyttet til håndtering av organisasjonsmedlemmene. Hver kategori inneholder flere variabler som har nær relasjon og påvirker hverandre i varierende grad. Studien min viser at ledere som evner å tenke flerdimensjonalt ved endringer har et godt utgangspunkt for å lykkes med endringsledelse. I oppgavens siste kapittel presenteresavslutning og veien videre. Leseren tas med på en oppsummering knyttet mot de praktiske og teoretiske implikasjonene av mine funn.Jeg presenterer begrensinger rundt mine kvalitative data, og viktigheten av studien min. Til slutt fårleseren et innblikk imine velmente råd og tips til fremtidige endringsledere. God fornøyelse!