Summary:

Fra 1. januar 2016 har det skjedd store endringer i ledelsen på alle nivåer ved Universitetet i Agder (UiA). Det har vært skifte av rektor og viserektorer, og i tillegg har det vært store utskiftninger av dekaner og instituttledere.
Denne oppgaven søker å belyse sensmakingprosesser blant de vitenskapelig ansatte ved UiA. Problemstillingen har til hensikt å avdekke hvordan de tolker og opplever lederskiftene og de endringene dette innebærer. Formålet med denne oppgaven er å beskrive hva omfattende lederskifter ved en stor offentlig organisasjon som UiA oppleves av de ansatte i organisasjonen.
Oppgavens teoretiske rammeverk tar i utgangspunkt i Karl E. Weicks sensmakingteorier, men omfatter også andre forskeres definisjoner og tolkninger av hva som legges i begrepet sensemaking. Empirien knyttes blant annet til de syv karakteristikkene i Weicks (1995) teoretiske rammeverk .
Forskningsdesign er basert på en kvalitativ tilnærming hvor det er benyttet semistrukturert intervju. Fjorten informanter fra tre ulike fakultet er intervjuet i to omganger; første intervju i januar/februar og andre intervju i september. Det å gjennomføre intervjuene på to ulike tidspunkt med noen måneders mellomrom, har gitt et godt sammenligningsgrunnlag i forhold til å avdekke sensemakingprosesser.
Funnene i studien viser at det eksisterer ulike fortolkninger av virkeligheten blant informantene, og at både individuell og kollektiv sensmaking har funnet sted. Videre fremkommer det at sensemakingen i størst grad knytter seg til tidligere erfaringer (retrospeksjon) ved at noen sammenligner tidligere hendelser og baserer sensemakingen på sammenligning, og uventede forløp (brutte forventninger) ved at noen informanter har opplevd at forventede hendelser ikke inntraff. Mer spesifisert handler retrospeksjon om erfaringer med tidligere ledelser og om kjennskap til rektor i sin tidligere rolle som dekan, mens brutte forventninger knytter seg til valgprosessen og signaler som ble gitt under valgkampen, som ikke ble som forventet etter valget var avgjort.
Forklaringsfaktorer på de ulike fortolkningene kan dermed knyttes til at informantene har hatt ulike preferanser som grunnlag for sensemakingen som har ført til ulik oppfatning av virkeligheten og følgelig ulike sensemaking prosesser.