NOU 2009: 09 Lov om offentlige undersøkelseskommisjoner— Særskilt oppnevnte offentlige kommisjoner

Summary
Utdrag av sammendrag:

Lovutvalget ble nedsatt for å foreta en generell og prinsipiell vurdering av offentlig oppnevnte særskilte granskingskommisjoners sammensetning, oppgaver, rettslige status og saksbehandling. Verken organinterne undersøkelser gjennomført av forvaltningsorganer eller undersøkelser et offentlig organ måtte engasjere advokater eller andre utredere til å foreta for seg, omfattes av mandatet. Det gjør heller ikke kontroll- og tilsynsoppgaver gjennomført ved faste forvaltningsorganer eller utredning og evaluering iverksatt av private.

Etter lovutvalgets syn bør undersøkelser ved særskilt oppnevnte offentlige undersøkelseskommisjoner bare finne sted når kommisjonsutredning fremstår som den klart mest hensiktsmessige utredningsformen. Det finnes i dag en rekke organer på ulike samfunnsområder som vil være rustet, og ofte bedre rustet, til å utrede saksforhold enn kommisjoner som nedsettes bare for én enkelt undersøkelse.

Særskilte undersøkelser vil kunne dreie seg om høyst ulike forhold. Det er derfor vanskelig å utarbeide regler som etablerer et helhetlig rammeverk som passer alle utredninger. Lovutvalget har kommet til at det vil være riktig å lovfeste enkelte sentrale regler for undersøkelser ved særskilt oppnevnte offentlige undersøkelseskommisjoner.

Verken ordet eller begrepet «gransking» har i teori eller praksis et entydig avgrenset innhold, men omtalen av granskinger synes å ha skapt en forventning om at granskingsprosesser skal avdekke kritikkverdige forhold. Lovutvalget ønsker å understreke at formålet med en granskingsprosess er utredning, uavhengig av om det kan være grunnlag for kritikk. Utredningsarbeidet foreslås omtalt som en undersøkelse, og det særskilt oppnevnte utredningsorganet benevnes som en undersøkelseskommisjon.