Summary:

Ved kongelig resolusjon av 6.mars 2009 ble det oppnevnt et utvalg som skal foreslå hvordan utslippene av miljøgifter skal stanses innen 2020. Utredningen er avgitt enstemmig, bortsett fra én dissens om et av de foreslåtte tiltakene fra et utvalgsmeldlem. Miljøgiftsutvalget legger med dette fram sin innstilling.

Miljøgifter er stoffer eller stoffgrupper som utgjør en alvorlig trussel mot helse og/eller miljø. Miljøgifter kjennetegnes ved at de er giftige, brytes langsomt ned og oppkonsentreres i organismer. Enkelte andre stoffer regnes som miljøgifter fordi de har effekt ved lave konsentrasjoner og påvirker viktige biologiske prosesser.

Miljøgiftsproblemene har endret karakter de siste tiårene. Tidligere var det en hovedutfordring å redusere tildels store industrielle punktutslipp. I dag er disse utslippene redusert og diffuse kilder har større betydning enn tidligere. Det er imidlertid fremdeles noen store punktutslipp.

Utfasing av miljøgifter i produkter er nødvendig for å unngå kronisk eksponering av befolkningen, hindre diffus spredning av miljøgifter over store områder og for å redusere fremtidige mengder farlig avfall. Lekkasje fra historisk forurenset grunn, sedimenter og deponier er fremdeles en stor utfordring og en påminnelse om at tungt nedbrytbare stoffer må reguleres strengt og helst unngås. Flere miljøgifter har de seneste tiårene blitt forbudt eller regulert og bruken av dem i nye produkter stoppet. For noen miljøgifter er det nedadgående nivåer i miljøet, noe som viser at tiltak nytter. Langtransport av miljøgifter bidrar betydelig til norske tilførsler, og viser at miljøgifter er et globalt problem. Norge må være aktive internasjonalt for å redusere miljøgiftsbelastningen.

Det er begrensede kunnskaper om både forekomst og mengde av de fleste miljøgifter i Norge, noe som gjør det vanskelig å regulere utslipp av miljøgifter eller produkter som inneholder miljøgifter. Det er nødvendig med økt kunnskap om miljøgifter i befolkningen, hos importører og brukere av miljøgiftsholdige produkter, og i kommunene som har viktige forvaltningsoppgaver. For mange av de aktuelle stoffene eller stoffgruppene som utvalget har vurdert er det lite kunnskap om forekomst, nivåer og/eller mulige skadevirkninger. Dette tilsier at aktivitet knyttet til miljøovervåking og forskning må trappes opp.