Summary:

Regjeringen oppnevnte ved kongelig resolusjon 15. mai 1998 en gruppe for å evaluere utbyggingen av Gardermobanen og hovedflyplassen.

Evalueringsgruppen legger med dette frem sin utredning. Utredningen er enstemmig.
______________________

Utdrag av kapittel 0 Sammendrag:

Ved kongelig resolusjon av 15. mai 1998 oppnevnte regjeringen en gruppe med mandat til å foreta en bred gjennomgang av utbyggingen av Gardemobanen og Oslo Lufthavn Gardemoen. Evalueringen skulle omfatte både planleggingsfasen og utbyggingsfasen. I mandatet ble det presisert at evalueringen ikke skulle omfatte valget av geografisk lokalisering av hovedflyplass i Østlandsområdet og flytting av Forsvarets virksomhet.

Gardemoprosjektet bestod av to faser. Hovedplanfasen pågikk fra 1. juni 1990, da Stortinget vedtok å stanse arbeidet med Hurum og i stedet oppdatere/planlegge Gardemoen som ny hovedflyplass for Oslo-området, og frem til regjeringen la frem St. prp. nr. 90 (1991-92) Utbygging og finansiering av hovedflyplass for Oslo-området på Gardemoen med tilhørende tilbringersystem og konsekvenser for Forsvaret. Utbyggingsfasen, pågikk fra 8. oktober 1992, da Stortinget vedtok utbygging av Gardemoen som hovedflyplass med tilbringersystem og frem til flyplassen ble åpnet 8. oktober 1998 og Gardermobanen ble offisielt åpnet med Romeriksporten 22. august 1999.

______________________

0.1.2 Organisering og ansvarsfordeling
Det var Samferdselsdepartementet / samferdselsministeren som var den øverste prosjektansvarlige myndighet. Samferdselsdepartementet opprettet en egen prosjektstab (GAROL) for å ivareta departementets overordnede ansvar og ledelse. De tre tiltakshaverne, Luftfartsverket, Statens vegvesen og NSB, hadde ansvaret for å utføre planlegging og utrede konsekvenser av ulike utbyggingsalternativer for Gardermoen og tilbringertjenestene. Forsvarsdepartementet hadde det overordnede ansvar for å utrede de militære kriterier og vilkår for utbygging av Gardermoen, samt planlegge eventuell reetablering av militære anlegg som måtte flytte fra Gardermoen. Miljøverndepartementet hadde det selvstendige ansvar med den regionale planleggingen som skulle bidra til å kartlegge de muligheter og virkninger utbyggingen av Gardermoen som hovedflyplass ville gi.

I forhold til prosjektorganisasjonen for Hurum var den viktigste endringen at Samferdselsdepartementets ansvar for den overordnede koordinering og ledelse ble formalisert og effektivisert ved etableringen av en egen prosjektstab i departementet. Denne samordningen hadde ved Hurum-planleggingen ligget i Luftfartsverket.

Et annet viktig moment var forholdet mellom Miljøverndepartementet, Landbruksdepartementet og Forsvarsdepartementet på den ene side og tiltakshaverne på den annen. Det ble avklart at disse departementene skulle være premissleverandører overfor tiltakshaverne og ikke skulle delta i det utøvende prosjektarbeid som tiltakshaverne utførte.

Det var flere koordineringsorganer, hvorav de viktigste var Det interdepartementale koordineringsutvalg (IKU), som var et rådgivende organ for samferdselsminister og regjering, samt Samferdselsdepartementets prosjektforum for tiltakshavere (SPT), som var et hjelpeorgan for Samferdselsdepartementet i den overordnete styring og koordinering, men som ikke var en del av den formelle organisasjonen.

Det er Evalueringsgruppens syn at det var helt avgjørende for gjennomføringen av hovedplanfasen at man innledningsvis foretok en gjennomgang og klargjøring av ansvar og oppgaver hos aktørene, samt fikk etablert en godt gjennomtenkt organisering av samhandlingen mellom aktørene.

Evalueringsgruppen vil peke på den viktige endring i forhold til Hurum-planleggingen som ble foretatt ved at Samferdselsdepartementet fikk det overordnede samordningsansvar for hovedplanfasen. Denne ansvarsfordeling oppfattes i dag av aktørene som å ha vært klar og riktig. For å kunne gjennomføre denne oppgaven var det videre viktig at man i Samferdselsdepartementet fikk etablert en egen enhet – GAROL – til å ivareta Samferdselsdepartementets ansvar og følge opp saken.

Evalueringsgruppen vil understreke betydningen av samordningsorganene i hovedplanfasen. Her skiller to seg ut som å ha vært instrumentelle for gjennomføringen av hovedplanfasen. Det interdepartementale koordineringsutvalg (IKU) var det organ som sikret avklaring av overordnete spørsmål på høyt nivå. Samferdselsdepartementets forum for tiltakshavere (SPT) var det forum hvor man avklarte planfaglige spørsmål av felles betydning for de tre tiltakshaverne og andre aktører.