Summary:

Minerallovutvalget ble nedsatt av Nærings- og energidepartementet 15. september 1993 for å fremlegge forslag til ny minerallov.

Utvalget legger med dette frem sin utredning med forslag til ny minerallov. Utredningen og forslaget er enstemmig hvor ikke annet fremgår.
_______________________________

Uttrekk av sammendraget:
Minerallovutvalget ble nedsatt 15. september 1993 av Nærings- og energidepartementet. Utvalget har hatt 9 medlemmer. I Minerallovutvalgets mandat er det påpekt at den nåværende lovtekniske inndeling av de ulike mineraler synes uhensiktsmessig, og at det bør vurderes om reglene i gjeldende minerallovgivning kan inntas i en felles minerallov.

Utvalget legger fram forslag til ny minerallov. Den nye loven vil avløse bergverksloven av 1972, industrikonsesjonsloven kapittel II om bergverk, kalk- og kvartslovene og lov om avståing av grunn m.m. til drift av ikke mutbare mineralske forekomster. I tillegg foreslås endringer i konsesjonsloven av 1974 og industrikonsesjonsloven kapittel V. Annen lovgivning som også vil ha betydning for mineralnæringen som f.eks. plan- og bygningsloven, forurensningsloven, naturvernloven, kulturminneloven, motorferdselloven mm., foreslås ikke endret. Eventuelle tillatelser etter disse lover vil derfor fortsatt være nødvendig i tillegg til tillatelser etter mineralloven. Når det gjelder bakgrunnen for utredningen og behovet for nytt regelverk, vises til kapittel 3.7.

Lovforslaget innebærer et mer oversiktlig regelverk i den forstand at all minerallovgivning nå vil finnes i en og samme lov. Lovutkastet bygger videre på det gjeldende hovedskillet i norsk rett mellom mutbare mineraler som tilhører staten og ikke-mutbare mineraler som tilhører grunneieren. Det foreslås innført et ervervssystem for en stor gruppe av de ikke-mutbare mineraler som i utkastet defineres som registrerbare mineraler. Ervervssystemet har visse likhetstrekk med det ervervssystem som i dag finnes i bergverksloven for de mutbare mineraler og som ­foreslås videreført i mineralloven. Videre foreslås regler om drift og krav om driftskonsesjon for alle mineraltyper.

Avgjørelsesmyndigheten i saker av bergfaglig karakter blir samlet, noe som vil motvirke forskjellsbehandling, øke forutberegneligheten og høyne kvaliteten på vilkår som blir satt. Utvalget har søkt å unngå dobbeltbehandling, overlapping og flere tillatelser enn det som er nødvendig av hensyn til grunneier og samfunnet. Bl.a. er det foreslått unntak fra konsesjonsplikt etter konsesjonsloven av 1974 når det søkes om ekspropriasjonstillatelse eller driftskonsesjon etter mineralloven. I utkast til lovtekst er det dessuten ­foreslått en bestemmelse som skaper en forbindelseslinje mellom plan- og bygningsloven og mineralloven. I den grad det har vært praktisk mulig, er det også søkt å samordne behandlingen av søknader om ekspropriasjon og driftskonsesjon.

For en oversikt over dissenser vises til vedlegg 1. Utvalgsmedlem Jebens er uenig i lovforslaget på grunnleggende punkter. Øvrige utvalgsmedlemmer er i hovedsak enige.

Lovforslaget vil få størst administrative og økonomiske konsekvenser for Bergvesenet som får øket sine forvaltningsoppgaver bl.a. som følge av et ervervssystem for de registrerbare mineralene. Fylkeskommunal og kommunal forvaltning og samiske organer vil imidlertid også berøres da de vil ha uttalelsesrett ved tildeling av driftskonsesjoner mv. NGU vil få økte kostnader i forbindelse med et større behov for lagring av innlevert prøvemateriale fra undersøkelsesarbeider. Næringslivet vil merke en viss økning av gebyrer og avgifter som imidlertid etter utvalgets vurdering, vil kompenseres av fordelene ved det nye lovverket. For en mer utdypende redegjørelse vises til kapittel 7.