Summary:

Sammendrag

Reformtiltakene begynner å gi resultater
Etter fire år med reformarbeid begynner tiltakene i politireformen gradvis å gi positive resultater, selv om det fortsatt er for tidlig å si noe entydig om hvilke effekter reformen vil få. En krevende omorganisering er i hovedsak gjennomført som planlagt. Nye arbeidsformer og nye samarbeidsmønstre vokser fram, selv om det er store variasjoner mellom distriktene. Ny struktur har ført til samling av kompetanse og økt konsentrasjon av arbeidsplasser i politidistriktene.

De seks prioriterte funksjoner er kommet ulikt langt. Operasjonssentralene er blitt mer profesjonelle, politikontaktene og politirådene får til god samhandling med kommunene og politipatruljen jobber på nye måter gjennom politiarbeid på stedet. Disse tre funksjonene er kommet lengst i sitt utviklingsarbeid. Felles staffesaksinntak bidrar til bedre etterforskning i initialfasen og får bedre omtale i 2019 enn tidligere. Mange ser nytten av felles tjenestekontor, men det er krevende å få til gode rutiner som alle slutter opp om. Etterretning, som blant annet er viktig for utviklingen av kunnskapsbasert politiarbeid, er kommet kortest. Utfordringen fremover er å få de seks funksjonene helt opp å stå og integrert både med hverandre og med andre initiativ som etterforskningsløftet og forebygging som primærstrategi.

Nøkkeltallene har stabilisert seg
Politiets nøkkeltall for 2019 har stabilisert seg på nivået for 2018. Gjennomsnittlige saksbehandlingstider og responstider holder 2018-nivå mens anmeldte lovbrudd går ned. Det er en positiv utvikling på restansesiden. Innbyggernes tillit til politiet er økt med to prosentpoeng siden 2018. Kommunene er godt fornøyde med det konkrete samarbeidet med politiet, men er i utgangspunktet skeptiske til reformen. Det går først og fremst på politiets tilstedeværelse og tilgjengelighet. Og selv om innbyggernes tillit til politiet fortsatt er høy, er både innbyggere og mange politiansatte på grunnplanet bekymret for tilgjengelighet og tilstedeværelse lokalt.

DFØs vurderinger og anbefalinger
Det er fortsatt avgjørende at ny organisering og de ulike tiltakene får tid til å virke sammen med nye rutiner og arbeidsprosesser. Vi sa i 2018-rapporten at det var blitt for mye på en gang. Vi mener at det bidrar til økt tillit innad i politiet at ambisjonsnivået er tatt noe ned i 2019. Vi erfarer samtidig at distriktene nå i økende grad ser resultatene av et større organisatorisk apparat. Det bidrar blant annet til bedre koordinering av ressursene og mer profesjonell håndtering av større hendelser. I 2019 så vi også gode eksempler på bedre samhandling på tvers av distriktene. Utfordringen er likevel at oppgave- og ressursfordelingen mellom de funksjonelle og de geografiske driftsenhetene ikke er i balanse.
Både bevisstheten om og kravene til ledelse i politiet har økt. I stort innebærer likevel politiledelse mer styring enn ledelse. Det innebærer blant annet at styringen er blitt sterkere, tydeligere og mer profesjonell. Men mange ansatte opplever at det er lang avstand mellom topp og bunn i organisasjonen. Utfordringen er fortsatt å få de ansatte med på det utviklingsarbeidet som skjer i politiet. Vår vurdering er at det til dels er uenighet mellom ulike lag i organisasjonen om hvilken rolle politiet skal ha; skal politiet være et «spisset» politi rettet mot alvorlig kriminalitet og komme når innbyggerne trenger det eller skal politiet være lokalt og tilstedeværende med tett kontakt med lokalbefolkningen. De fleste vil si ja takk, begge deler, men vi stiller spørsmålet om det er mulig gitt dagens ressurssituasjon.

På grunnlag av de utfordringer politiet fortsatt står overfor, anbefaler DFØ:

• Styringen av politiet må skje på en mer realistisk og helhetlig måte
Det er nødvendig med bedre konsekvensanalyser i forkant av nye tiltak, og det er generelt et behov for bedre samsvar mellom oppgaver og ressurser. På den ene siden kan politiet ikke pålegges nye større oppgaver uten en helhetlig og realistisk konsekvensvurdering av mulighetene de har til å gjennomføre tiltakene og med en reell finansiering av dem. På den andre siden må Justis- og beredskapsdepartementet og POD etablere et mer helhetlig og balansert system for styring og prioritering i politiet. DFØ viser her til utredningsinstruksen som gjelder for alle tiltak, også interne.

• Ressurssituasjonen i distriktene, særlig i de geografiske driftsenhetene, må vurderes
Fortsatt gjenstår mye før reformen politiet er i mål med alle utviklingstiltakene. Mange ansatte innen forebygging, operativt arbeid, etterforskning og påtale er tydelige på at det er knapphet på ressurser til å utføre de oppgavene de er pålagt. Etableringen av de funksjonelle driftsenhetene har i for stor grad gått utover kapasiteten i de geografiske driftsenhetene. Intensjonen var å etablere funksjonelle enheter for å løfte kompetansen i hvert politidistrikt. Den operative arbeidet skal fortsatt skje i de geografiske enhetene. Politiet bør derfor sikre bedre balanse og samhandling mellom sterkere sentrale funksjoner og et lokalt forankret politi. På sikt bør politiet også vurdere om det er behov for færre og større funksjonelle enheter og mer samarbeid på tvers av distriktsgrensene.

• Det er et stort behov for digitalisering av arbeidsprosesser og tjenester og for økt satsning på å møte digital kriminalitet
Utfordringer med å møte digital kriminalitet og få bedre digitale løsninger er et stadig tilbakevendende tema. Etter vår vurdering er digitalisering en nøkkelfaktor for at politiet skal klare å effektivisere tjenestene og få til innsparing. Da må dette arbeidet intensiveres. Det er viktig at kompetansesituasjonen og ressursinnsatsen på dette området tas med i de store prioriteringsdiskusjonene framover.

• Innbyggerne er ikke fornøyd med politiets tilstedeværelse lokalt - politiet må bli tydeligere på sine prioriteringer
Innbyggernes tilfredshet med politiets synlighet og tilgjengelighet er gått ned. Kommunene er også minst fornøyde med politiets synlighet og tilgjengelighet og mange ansatte i førstelinjen mener at kontakten og tjenestene til innbyggerne er blitt dårligere. Politiet må bli tydeligere på hvilke overordnede prioriteringer som gjelder og hvilke tjenester publikum kan forvente lokalt. Det er også behov for at publikum lettere kan komme i kontakt med politiet. Det vil kreve økt innsats både på nett og telefon.

• Politiet bør endre fokus fra reform til kontinuerlig forbedring
Reformen har vart i fire år. Nå bør organisasjonen få lov til å utvikle seg gjennom gradvise endringer og forbedringsarbeid. Departementet og politiet bør ikke sette i gang nye reformtiltak. Nå er det behov for å se resultater av de tiltakene som er satt i verk og heller forbedre det som ikke virker som forutsatt.