The State Administration Database

Skallerud, Gyril (2020):

16 måneders førstegangstjeneste. Økt personellberedskap i en vernepliktsmodell?

Forsvarets høgskole

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Hovud-/magister-/masteroppgåve

Link to publication:

https://fhs.brage.unit.no/fhs-xmlui/bitstream/handle/11250/2719064/2020-10-15%20%28U%29%20Masteroppgave%20Skallerud.pdf

Link to review:

https://hdl.handle.net/11250/2719064

Number of pages:

68

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

4753

This page was last updated:

11/10 2021

State units related to this publication:

Summary:

Førstegangstjenesten berører hvert eneste årskull, og verneplikt kan ikke velges bort av den enkelte. Regjeringen anbefaler i Langtidsplan for Forsvaret Prop. 62 S (2019-2020), Vilje til beredskap - evne til forsvar, innføring av differensiert lengde på førstegangstjenesten der de mest kompetansekrevende stillingene får 16 måneders førstegangstjeneste. Dette medfører at flere avdelinger får mannskaper med et høyere kompetansenivå enn i dag. Samtidig reduseres handlingsrommet for å benytte personellet gjennom hele vernepliktsløpet fram til 44/55 år da dagens regelverk innebærer en tjenesteplikt på 575 dager.

Målet med oppgaven er å belyse hvordan lengre førstegangstjeneste påvirker personellberedskapen i Forsvaret. Dette kan gi nyttig innsikt i arbeidet med å styrke vernepliktens relevans, samtidig som den belyser muligheter og begrensninger med dagens tjenesteplikt. Oppgaven har følgende problemstilling:
Hvordan påvirker innføringen av 16 måneders førstegangstjeneste personellberedskapen i en vernepliktsmodell?

Det benyttes et kvalitativt forskningsdesign med dokumentstudier og analyse av grunnlagsdata. En økning av førstegangstjenestens lengde skjer parallelt med implementeringen av et revidert reservistkonsept, kalt aktiv reserve. Samtidig tilstreber Heimevernet økt aktivitetsnivå. Alle tiltakene hjemles i verne- og tjenesteplikten og innføres for å få økt tilgang på relevant kompetanse, ikke som et kostnadsreduserende initiativ. Analysen har avdekket at en vernepliktsmodell med så høy belastning på tjenesteplikten vil bli sårbar, om i det hele tatt bærekraftig. For å oppnå høyere personellberedskap må det tenkes helhet, og tiltakene må innføres i riktig rekkefølge.

Da all rekruttering til spesialist- og befalskorpset vil hentes fra personell som gjennomfører 16 måneders førstegangstjeneste vil befal bli en kritisk ressurs, med stor underdekning i både Heimevernet og den aktive reserven. Dette skyldes at tjenesteplikten er fullt ut benyttet allerede 20 år før vernepliktens utløp. Dette svekker personellberedskapen i Forsvaret. Analysen viser også at isolert sett, dog med noen forbehold, vil innføringen gi bedre stående personellberedskap i de avdelingene som har 16 måneders førstegangstjeneste. Heimevernet vil også nyte godt av å få tilført personell med et høyere kompetansenivå.
_______________

Summary
Conscription is not based on voluntariness, and the initial service affects every single year group/the entire population. The Government recommends in the Armed Forces Long-term plan, Prop. 62 S (2019-2020), Willingness to be prepared - ability to defend, introduction of differentiated length of the initial service of conscription. The most competence-demanding positions is suggested to receive 16 months of initial service. This entails crews with a higher level of experience than today in several positions. At the same time, the ability to use these personnel the entire conscription period up to 44/55 years is reduced, as the current regulations entail a duty of service no more than 575 days.

The aim of this study is to provide increased understanding and insight on how a 16 months long initial service impacts the personnel preparedness in the Armed Forces. This can provide useful knowledge and tools to the work of strengthening the relevance of conscription, at the same time as it sheds light on opportunities and limitations with current conscription concept. The objectives to be addressed in this thesis are: How does the introduction of 16 months of initial service affect personnel preparedness in a conscription model? A qualitative research design is used along document studies and analysis of basic data.

An increase in the length of the initial service takes place in parallel with the implementation of a revised reservist concept, named active reserve. At the same time, the Home Guard strives for an increased level of activity. They all use the conscriptions system as base to gain increased access to relevant competence, and not as a cost-reducing initiative. All activities are conducted by use of the duty service time of 575 days. The analysis has revealed that a conscription model with such a high burden on conscription will be vulnerable, if at all sustainable. As all recruitment to the Other Rank (OR) corps must be obtained from personnel who carry out 16 months of initial service, this will be a critical resource, with large under-coverage in both the Home Guard and the active reserve of the Army. In the worst cases the duty of service will be fully utilized 20 years before conscription expires. This significantly weakens the personnel readiness in the Armed Forces. The analysis also shows that the introduction in some cases will provide better standing personnel readiness in the units who provides 16 months initial service. The Home Guard will also benefit from receiving personnel with a higher level of competence.