Summary:

Bakgrunnen for denne masteroppgaven er at jeg etter mange års sjøtjeneste i Marinen har erfart at mange unge offiserer kommer ombord med et aktivt forhold til å skulle lede, men i mindre grad til å skulle la seg lede. I 2014 kom en ny versjon av Forsvarets fellesoperative doktrine, og den innførte begrepet følgerskap både i Forsvaret og i norsk språk. Min erfaring tilsa det var lite kunnskap om temaet ved operative avdelinger i Marinen, og jeg valgte derfor å sette fokus på utdanningsinstitusjonene for å se om temaet har fått forankring der. Basert på at begrepet er nytt på norsk, og temaet lite kjent er det i oppgaven satt av relativt mye plass til å beskrive et teorigrunnlag for følgerskap. Som inngangsverdi er det benyttet en reviewartikkel fra Uhl bien et al. presentert i Leadership Quarterly i 2014. Denne artikkelen har gitt oppgaven et definisjonsgrunnlag for følgerskapsteori, og gav videre inspirasjon til valg av hovedteori for oppgaven. Ira Chaleff sin bok om modig følgerskap fra 1995 er valgt som teoretisk hovedmodell for oppgaven. Boken omhandler 7 dimensjoner samt et kapittel om leder-følgerdynamikk som blir presentert i teorikapittelet for å gi lesere som ikke kjenner følgerskapsfaget et innblikk i hva det kan være. Oppgavens problemstilling er “I hvilken grad / hvordan er FFOD’s fokus på følgerskap gjenspeilet -, og balansert mot lederskap i Forsvarets utdanningsordninger, og er vektingen mellom lederskap og følgerskap tilpasset de ulike personellkategorienes roller i samsvar med [Forsvarets nye personellordning] OMT?”. Problemstillingen ble undersøkt gjennom en dokumentstudie av fagplaner(tilsv) for relevante fag ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner og kvalitative intervju med fagansvarlige ved de respektive studiestedene. Resultatene viser at elementer av følgerskap, basert på Chaleffs teori og Uhl Bien et als definisjon er en del av utdanningen i 6 av 8 undersøkte studier, selv om flere studier ikke bruker selve begrepet. Lederskap har et klart sterkere fokus enn følgerskap totalt sett, men det kan se ut som om vektingen er noe tilpasset ift OMT. Studien viser også at det er stor variasjon i hva de fagansvarlige legger i begrepet følgerskap, og om det er et godt begrep eller ikke. Oppgavens hovedanbefaling er å få på plass et felles rammeverk i Forsvaret for følgerskapstemaet fremover.
__________________

Summary
The background for this master thesis is that after many years of sea duty in the Navy, I have experienced that many young officers coming on board have a very active awareness towards leadership and, but to a lesser degree awareness towards letting themselves be led. In 2014 a new version of the Norwegian Armed Forces Joint Doctrine(NAFJD) was published, and it introduced the term følgerskap (followership) in the Norwegian Armed Forces and the Norwegian vocabulary. My experience told me that there was little knowledge of the theme within the sailing Navy. I therefore decided to put the focus on the educational institutions to see if the theme had found anchorage there. Based on the fact that the term is new in Norwegian, and that the theme is relatively unknown I have given quite a number of pages to describe a theoretical foundation for followership. As a starting point I used a review article by Uhl Bien et al. presented in Leadership Quarterly in 2014. This article has given the thesis a definition for followership theory, and further provided inspiration to the choice of main theory for the thesis. Ira Chaleffs book Courageous Followers from 1995 is chosen as the theoretical main model for the thesis. The book presents 7 dimensions and a chapter on leader – follower dynamics that are presented in the theory chapter, to provide readers unfamiliar with the followership subject a view into what it can be. The problem of this thesis is: “To what degree/how is the “FFOD” (NAFJD)s focus on followership reflected-, and balanced towards leadership in the Armed Forces educational institutions, and is the weighting between leadership and followership adjusted for the different the different personnel categories roles in accordance with the new personnel reform of the Norwegian Armed Forces?” The problem was investigated through a study of the guiding documents for the relevant subjects of the Armed Forces educational institutions, and qualitative interviews with relevant subject matter experts from the different institutions. The results show that elements of followership theory, based on Chaleffs theory and Uhl Bien et als definition, is a part of the education in 6 out of 8 investigated institutions, although several institutions do not use the term itself. Leadership clearly has a stronger focus overall, but it appears that the weighting is somewhat adjusted with regards to the new personnel reform. The study also shows that there is a significant variation in how the subject matter experts understands the term followership, and whether it is good term or not. The main recommendation of the thesis is to establish a common framework for the subject of followership for use within the Norwegian Armed Forces.