The State Administration Database

Synstnes, Hans Morten (2016):

Den innerste sirkel : den militære sikkerhetstjenesten 1945-2002

Oslo, Dreyers forlag

Please note: This page may contain data in Norwegian that is not translated to English.

Type of publication:

Bok

Link to review:

https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019120307153

Comment:

Sammendrag på engelsk Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Oslo, 2015

Emner:
Sikkerhetspolitikk | Militærvesen | Etterretningstjenester | Etterkrigstiden | Kalde krigen | Norge | Forsvarets overkommando | Etterretningsavdelingen | Norge | Forsvarsstaben | Etterretningsavdelingen | Norge | Forsvarsstaben | Etterretnings- og utenriksavdelingen | Norge | Forsvarsstaben | Sikkerhetsstaben | Norge | Forsvarets overkommando | Sikkerhetsstaben

Number of pages:

504

ISBN:

9788282651691

Language of publication:

Norsk

Country of publication:

Norge

NSD-reference:

4762

This page was last updated:

13/10 2021

State units related to this publication:

Summary:

Omtale av doktorgradsarbeidet i forbindelse med disputasen 23. okt. 2015; "Hemmelighold og kryptomateriell i sikkerhetstjenestens historie"

Hans Morten Synstnes gir en historisk beskrivelse av den forebyggende sikkerhetstjenestens samfunnsrolle fra 1945 til 2002 og har med sin avhandling sørget for at også den tredje av de norske etterretnings- og sikkerhetstjenestene har fått nedtegnet sin historie.

Tjenesten fremstod i perioden fra 1945 til 2002 som et særegent forvaltningsorgan. Den var en militær etat med kontrolloppgaver både i Forsvaret og i sivilsamfunnet. Avhandlingen avdekker og forklarer et relativt omfattende hemmelighold i Norge, samt hvorfor norske politikere lenge hemmeligholdt ordningen med å sikkerhetsklarere egne borgere.

Den sentrale militære sikkerhetstjenesten (FO/S) voktet fra 1945 til 2002 over det norske hemmeligholdet og allierte hemmeligheter i norsk besittelse. Oppgaven ble siden videreført av direktoratet Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarets sikkerhetsavdeling.

Synstnes analyserer drivkreftene bak den nasjonale etterkrigssatsningen innenfor feltet kryptologi. Norsk industri ble i nært samarbeid med den militære sikkerhetstjenesten en viktig leverandør av kryptomateriell til NATO. En nasjonal evne til å produsere kryptomateriell var i stor grad motivert ut fra et behov for å beskytte norske hemmeligheter mot innsyn fra allierte.

Få land har relativt sett sikkerhetsklarert flere av sine borgere enn Norge. Selv lenge etter at ordningen gradvis ble kjent fra slutten av 1960-tallet tok det tid før den ble gitt en klar formell ramme. Avhandlingen analyserer videre 1970 og 1980-tallets stillingskrig mellom Forsvaret på den ene siden og forskere og enkelte journalister på den andre omkring hvor grensene for hemmeligholdet skulle gå.