Summary:

Temaet for oppgaven på et overordnet nivå er høyere utdanning i Forsvaret. Mer avgrenset er temaet hvordan Forsvarets personell- og utdanningssystem påvirker Forsvarets høgskoles(FHS) satsing på kompetanseutvikling av egne faglige ansatte.

For å innhente empiri er det benyttet et kvalitativ casestudie av fagmiljøet for militære fellesoperasjoner ved FHS/Stabsskolen. Dette er gjort gjennom dybdeintervjuer. Hensikten har vært å besvare følgende problemstilling: «Hvordan kan FHS styrke fagmiljøet innen militære fellesoperasjoner for å tilfredsstille kompetansekravene gitt i studietilsynsforskriften»?

Målsettingen har vært å bidra med innsikt om noen av forholdene som påvirker kompetansehevingen i fagmiljøet. Undersøkelsen er derfor brutt opp på system-, organisasjons- og individnivå. Det teoretiske rammeverket er knyttet opp mot offentlige styrende dokumenter og analyser, i tillegg til organisasjonsteori, motivasjonsteori og militærsosiologi.

Undersøkelsen er interessant for FHS og Forsvarsstaben HR som bidrag til fremtidig kompetanseplanlegning. Funnene indikerer at det kan eksistere en viss motstand i dagens fagmiljø mot å i tillegg satse på sivile med førstestillingskompetanse, på tross av at samtlige mener det er svært utfordrende å skaffe eller utvikle dette akademiske kompetansenivået blant militære. Undersøkelsen viseren uheldig kobling mellom «militær nivådannende utdanning» og akademisk utdanning, som gir utslag i at militær mastergrad erverves aldersmessig forholdsvis sent for offiserer –som igjen kan komplisere mulighetene for å utvikle militære til ph.d. Undersøkelsen peker også på at dagens praksis hvor karriere i stor grad styres av de tre forsvarsgrenene, ikke driftsenheten som kjenner behovene, kan virke kontraproduktivt i arbeidet med å styrke fagmiljøet. Dette kan lede til at offiserer ikke finner det karrieremessig «smart» å søke seg jobb ved FHS. I lys av problemstillingen er det interessant å forstå hvordan en revidering av forholdene som kan påvirke kompetanseheving kan bidra til å styrke fagmiljøet.

Oppgavens anbefaling er:
• Økt fleksibilitet i hvorvidt faglige stillingshjemler er militære eller sivile.
• Å oppheve koblingen mellom nivådannede utdanning og akkreditert utdanning.
• At FHS tar et større grep om karriereplaner for offiserer.
____________________________________

Summary
The theme of this thesis at an overall level is higher education in the Armed Forces. The theme more defined is how the Armed Forces personnel-and education system affects the Norwegian Defence University College’s (NDUC) focus on developing competence of its own academic staff.

It uses a qualitative case study of the professional community for military joint operations at the NDUC to obtain the empirical data. This has been done through in-depth interviews, where the purpose is to answer the thesis statement: "How can the NDUC strengthen the professional community in military joint operations to meet the competence requirements given in the Regulations concerning Quality Assurance of Higher Education?" The aim is to contribute with insight into surrounding conditions that affects the competence enhancement in the professional community. The study therefore analyses issues that lies in the system, organisational and individual levels of the thesis statement. The theoretical framework is linked to studies of governing documents and organisational theory and military sociology.

The results are interesting to the NDUC and the Defense Staff HR, as a contribution to future competence management. The findings indicate that there may be some resistance in today's professional environment toward also investing in civilians with associate professor level, despite the fact that all consider it very challenging to acquire or develop this academic level among officers. The study also finds an unfortunate link between "military-level education" and academic education, which results in the fact that military master's degrees appear relatively late for officers -which in turn can complicate the possibilities for developing officers to a Ph.D level. The study points out that today's practice where careers are largely governed by the three branches, not the operating units that knows the need, can seem counterproductive in the efforts to strengthen the professional environment. This can lead to officers not finding it as career-wise "smart" to apply for a position in the professional community. In light of the thesis statement, it is particularly interesting to understand how a revision of the conditions affecting the raising of skills can help to strengthen the professional environment. The recommendation is:

• Increased flexibility in whether members of the academic staff are military or civilian.
• Unblocking the link between «military-level education» and accredited education.
• The NDUC to takes a greater hold on the career selection of officers.